Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Bjørnebær

Rubus fruticosus

Slektsnavnet Rubus er et gammelt latinsk navn som hentyder til røde frukter, men som passer best på bringebær. Det var de gamle romerne som ga bjørnebær navnet Rubus. Artsnavnet fruticosus, som betyr buskaktig (voksemåten), stammer fra Linne. I Sverige brukes navn som björnbär og svarthallon, mens noen engelske navn er blackberry, bramble, dewberry og Gout berry.

Hjemsted/Opphav Bjørnebær er egentlig et samlenavn for flere forskjellige arter som står hverandre nær. Busken er viltvoksende over store deler av den nordlige halvkule og den er naturalisert i Amerika, Australia og andre steder i verden. Her i landet finnes mange småarter av bjørnebær som er viltvoksende på Østlandet i et bredt belte langs kysten opp til Nordmøre. Busken trives best på lune, tørre bakker i skog og kratt, hvor den danner et ugjennomtrengelig stikkende kratt.

Halvbusk med opprett / rankende vekst, 2-årige skudd, flika blad og svarte / røde bær. Allergivennlig. Klimasone H3-4, etter sort.

  • Rubus fruticosus (Bjørnebær)

  • Rubus fruticosus 'Thornless Evergreen'

Plantebeskrivelse

Opptil 2 m høy, halvbusk med en opprett eller nedbøyd vekst, 2-årige skudd og greiner med kvasse, bøyde torner. Skudd som blir liggende på bakken slår lett røtter. Kantete skudd som blir vedaktige når de blir eldre, og de har ofte grove torner. Førsteårsskuddene har oftest 7-10 cm lange, 5-flikete, eggformete blad, mens de blomsterbærende skuddene har oftest 3-koplete blad. Bladene er grovt og skarpt sagtannet, med en lysere, bløthåret underside. Hvite eller rosa blomster, 2 cm brede, i riktblomstrende halvskjermer fra juni til august. Blomsten har sprikende kronblad som er lengre enn begerbladene. Glinsende blåsvarte til svartrøde, halvkuleformete steinfrukter når de er modne. Frukta løsner ikke fra fruktbunnen, og den følger med ved plukking. Smaken er aromatisk, søt og mer eller mindre snerpende.

Vekstkrav og klimasone

Bjørnebær er en villig busk som trives i godt drenert, sandholdig, dyp humusrik jord, som holder godt på fuktigheta, helst på en solrik plass. Årlig gjødsling må til på sammen måte som for bringebær.

Busken tilrås plantet til klimasone H3-4, etter sort (se sorter nedenfor).

Bruksområder

Bjørnebær danner lett ugjennomtrengelig kratt om den får vokse fritt. Opprettvoksende sorter trenger oppstøtting som for bringebær, mens de rankende sortene bindes til et espalier. Espalier med planter kan om høsten legges ned på bakken, og dekkes med løv, granbar o.l. for å bedre overvintringen. Planteavstand: 1 m for opprette sorter og 2-3 m for rankende sorter.

Bjørnebær blir brukt som de er, og til iskrem, kaker og annen dessert. Bjørnebær brukes også til å lage syltetøy, marmelader, smoothier og til likør. Endelig brukes bæret innen folkemedisinen.

Bjørnebør kan skades mjøldogg (soppsykdom), bjørnebærrust (sopp) og bjørnebærsopp, som lager flekker på skudda.

Allergifare

Rubus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Imidlertid kan arter med duftende blomster skape problemer for personer med duftoverfølsomhet.

Beskjæring

Bjørnebær må beskjæres årlig, og beskjæringen blir stort sett som for bringebær. Siden bjørnebær ofte danner sideskudd alt første året, skjæres disse om våren ned til 20-40 cm over bakken. Svake skudd skjæres mest. Alle skudd som er skadd av frost skjæres bort.

Formering

Opprettvoksende sorter formeres som for bringebær med rotskudd, mens

rankende sorter kan formeres med avlegging som for stikkelsbær. Bjørnebær kan formere seg med apomiksi, det vil si at nye planter dannes uten befruktning.

Noen sorter som er i handelen

‘Bedford Giant’, bjørnebær (Rubus fruticosus ‘Bedford Giant’), har en kraftig vekst med lange skudd som har kraftige torner. Sorten gir en stor, usikker avling med store, runde, svarte bær med en søt god smak. Bæra modne i siste halvdel av august. Klimasone: H3.

‘Kotata’, bjørnebær (Rubus fruticosus ‘Kotata’), har en middels kraftig, krypende vekst, med torner. Sorten gir en stor, avling med store, runde, svarte bær med en søt god smak. Bæra modne i siste halvdel av august. Bæra er noe utsatt for råtning.  Klimasone: H3-4.

‘Loch Ness’, bjørnebær (Rubus fruticosus ‘Loch Ness’), har en kraftig vekst, med tornefri greiner. Sorten gir en stor, avling, men usikker modning på friland hos oss. Store, svarte bær med en syrlig god smak. Bæra modner fra midten av september.  Klimasone: H3.

‘Silvan’, bjørnebær (Rubus fruticosus ‘Silvan’), har en middels kraftig, krypende vekst, med torner. Sorten gir en stor, avling med middels store, runde, svarte bær med en søt, svært god smak. Bæra modne i første del av august. Klimasone: H3-4.

‘Thornless Evergreen’, bjørnebær (Rubus fruticosus ‘Thornless Evergreen’) er en 2 m høy, tornefri, delvis alltidgrønn sort av bjørnebær med hvite blomster og røde bær. Bæra modner først i september. Må få en lun og mest mulig varm vokseplass. Beskjæring bør skje om våren. Klimasone: H3.