Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Bringebær

Rubus ideaus

Slektsnavnet Rubus et et gammelt latinsk navn som hentyder til røde frukter. Artsnavnet idaeus er etter Ida-fjellet i Tyrkia, der grekerne mente bringebær hadde sitt opphav. På svensk blir bringebær kalt hallon eller skogshallon. Engelske navn er Raspberry, Red raspberry, European red raspberry og Wild raspberry.

Hjemsted/Opphav Bringebær er det som kalles sirkumpolar med flere raser. Villbringebær (R. idaeus var vulgaris) finnes viltvoksende i Europa, Sibir, Nord-Asia, Japan og Nord-Amerika. I Norge finner vi arten over hele landet opp til skoggrensa, men i Nord-Troms og Finnmark finnes den bare i fjordstrøk.

Halvbusk med opprett vekst, underjordiske stengeøutløpere, 2-årige skudd, ulikefinnete blader og purpure eller røde bringebær. Viktig hagebær. Klimasone H4-6, etter sort.

  • Bringebær

Plantebeskrivelse

1-2 m høy halvbusk, som hvert år setter nye skudd fra de flerårige underjordiske stenglene som vokser grunt og horisontalt. Fra disse stenglene går det ut røtter som går dypere ned i jorda. Bringebær har en forholdsvis grunn rot. De opprette skuddene er 2-årige og vokser ut i full lengde første året. Unge skudd er først filthåret, men blir snart snaue. Stenglene har mange små, nåleformete barktorner. Vinterkvisten er brunlig til grå, med ingen eller få spredte torner og ulikefinnete blad med 3-7 småblader, på stengler som er 1-årige. På blomsterskuddene (2-årige stengler) har de fleste blad 3 småblader, mens kraftige, vegetative skudd ofte har 5-finnete blader. Småbladene som er 5-10 cm lange, eggformet eller avlange og noen ganger litt lappet, er grovt, dobbelt sagtannet og kort tilspisset med en hjerteformet grunn. Oversiden er fint håret eller snau, mens undersiden er mer eller mindre hvitt filthåret. De 2-årige skuddene dør om høsten etter blomstring og fruktsetting.

Blomstringen begynner i slutten av mai og varer i 3-4 uker. Hvite, opptil 1 cm brede blomster i nikkende side- eller endestilte klaser med blad og få blomster. Begerbladene er filthåret, smalt trekantet og nedbøyde under blomstringen. Kronbladene er snaue, opprette og kortere enn begerbladene. Pollenbladene er opprette og hvite. De sammensatte fruktene (bringebærene) er halvkule til kjegleformet med purpur, rød eller oransje farge (etter sort). Fruktene er søte eller litt syrlige (etter sort)s. Når bæret høstes blir blomsterbunnen sittende igjen på planten som en lang kjegleformet topp.

Vekstkrav og klimasone

Bringebær trives godt i en veldrenert, godt sandholdig, næringsrik moldjord jord i sol og halvskygge. En jordreaksjon (pH) mellom 6 og 7 er høvelig. Årlig gjødsling må til.

Bringebær tilrås plantet til klimasone H4-6, alt etter sort (se nedenfor under sorter).

Bruksområder

Bringebær er en populær hagebær som brukes både i fersk og konservert tilstand til syltetøy, saft, gele og annet. Bringebær ha oppbinding.

Allergifare

Rubus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Imidlertid kan arter med duftende blomster skape problemer for personer med duftoverfølsomhet.

Beskjæring

Bringebærplanten krever årlig beskjæring. Beskjæringen er noe forskjellig på de 1-årige og 2-åeige skuddene. Nye 1-årige skudd tynnes ut, slik at det blir stående igjen ca. 8 skudd pr meter rad og skadde og svært tynne skudd fjernes helt. De 2-årige skuddene som har båret frukt (bær) skjæres bort etter bærhøsting. Ved å fjerne disse om høsten fjernes en del overvintringssteder for skadedyr og skadelige sopper.

Formering

Bringebær formeres mest med fradeling av planter fra rotskudd.

Noen sorter som er i handelen

‘Asker’, bringebær (Rubus idaeus ‘Asker’), som minner mye om villbringebær, har en svært stor skuddproduksjon, som krever en god del årlig uttynning. Blant annet fjernes alle spinkle skudd med bøyd topp. Sorten gir forholdsvis liten avling med relativt små, runde, søte, lyst røde, friske og aromatiske bær. Svært godt konservesbær som gir en lys saft. Middels tidlig modning – siste halvdel av juli. Forholsvis sterk mot skuddsyke. Klimasone H5-6.

 

‘Balder’, bringebær (Rubus idaeus ‘Balder’), er en norsk sort med kraftige skudd og et frodig bladverk, og som har en god skuddproduksjon. Sorten gir en stor, årviss avling med middels store, mørkt røde bær. Syrlig konservesbær som gir en sterkt farget saft. Tidlig til middels tidlig modning – juli. Noe utsatt for flekkskurv og skuddsyke. Klimasone H5-6.

 

‘Borgund’, bringebær (Rubus idaeus ‘Borgund’), er en norsk sort med litt svak skuddvekst. Sorten gir en middels stor avling med middels store, røde, litt lyse og bløte, runde bær. Middels tidlig modning – siste halvdel av juli. Noe utsatt for råte på bærene. Aktuell sort for Nord-Norge – nord til Balsfjord. Klimasone H5-6.

 

‘Glen Ample’, bringebær (Rubus idaeus ‘Glen Ample’), er en sort med stor skuddproduksjon, glatte skudd og lange sidegreiner. Sorten gir en stor avling med svært store, runde, røde bær med en søt, god smak, og som er svært holdbare. Ypperlig til friskt konsum og god til sylting. Middels til sein modning – siste halvdel av juli/ først på august. Utsatt for bladmidd. Klimasone H4-5.

 

Glen Moy’, bringebær (Rubus idaeus ‘Glen Moy’), er en sort med bra skuddproduksjon med glatte skudd. Sorten gir en stor avling med svært store, runde, litt lyserøde bær med en mild, litt tam smak. Litt syrlig konsumbær. Tidlig modning – midt i juli. Utsatt for rød rotråte. Klimasone H4.

 

‘Malling Orion’, bringebær (Rubus idaeus ‘Malling Orion’), er en sort med god skuddproduksjon. Sorten gir en stor avling med store, runde litt lyst røde bær med en mild smak. God konsumbær og den egner seg godt til syltetøy. Middels tidlig modning – siste halvdel av juli. Klimasone H4-5.

 

‘Preüssen’, bringebær (Rubus idaeus ‘Preüssen), med kraftige skudd, har en sparsom skuddproduksjon, særlig på leirjord. Sorten gir en middels stor, årviss avling med middels store, bredrunde, lyst røde bær med en søt, mild smak. God spisebær som gir en lys saft. Middels tidlig modning – siste halvdel av juli. Plantes også i kyststrøk. Utsatt for skuddsyke. Klimasone H5.

 

‘Stiora’, bringebær (Rubus idaeus ‘Stiora’), er en ny, norsk sort med god skuddproduksjon, men med spinkle skudd. Sorten gir en stor avling med store, avlange, røde bær med en god smak. Godt spisebær. Middels til sein modning – siste halvdel av juli/først på august. Bæra er noe utsatt for råtning. Klimasone H4-5.

 

‘Tambar’, bringebær (Rubus idaeus ‘Tambar’), er en ny, norsk sort med god skuddproduksjon. Skudd med noen få torner. Sorten gir en middels stor avling med middels store, runde, røde bær med en god smak. Godt spisebær. Tidlig til middels  modning – juli. En del dyrket i Midt-Norge. Klimasone H5.

‘Varnes’, bringebær (Rubus idaeus ‘Varnes’), er en ny, norsk E-plante. Sorten gir en ralativt liten avling med svært store, gule, avlange bær med en søt, god smak. Godt spisebær. Bæra blir raskt overmoden. Middels modning – siste halvdel av juli.  Klimasone H4.

 

‘Veten’, bringebær (Rubus idaeus ‘Veten’), er en sort med god skuddproduksjon med kraftige, nesten glatte skudd. Sorten gir en svært stor avling med svært store, kjegleforma, mørkt røde bær, med en syrlig smak. Gir en sterkt farget saft. Tidlig modning – midt i juli. Vår viktigste handelssort. Klimasone H4-5.