Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Krekling

Empetrum nigrum

Synonyme navn er blant annet krekebær, krøkebær, kråkebær, vasstyting og svartebær. Slektsnavnet Empetrum er gresk, og kommer av en som betyr på og petra som betyr berg eller stein. Artsnavnet nigrum betyr svart (fruktene). I Sverige blir planten kalt krekling, kråkbär og kråkris. mens noen engelske navn er Crowberry, Black Crowberry og Mossberry.

Hjemsted/Opphav Av krekling finnes to underarter i Norge, krekling, som tidligere ble kalt vanlig krekling (Empetrum nigrum ssp. nigrum) og fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum). Underarten krekling finnes i Eurasia og i vestlige Nord-Amerika. I Norge er den vanlig i lavlandet og i kyststrøkene, men vokser mer sjelden i dalførene og i Nord-Norge. Underarten fjellkrekling er vanlig i det aller meste av Norge, men finnes mest i fjellet og i Nord-Norge. Den finnes også på Svalbard. Fjellkrekling har ellers en såkalt sirkumpolar utbredelse. Sorten ‘Duett’ E er en sort av fjellkrekling.

Bærlyng med teppedannende vekst, krypende skudd, alltidgrønne blader, rosa uanselige blomster og glinsende, svarte, spiselige bær. Viltvoksende bærplante hos oss. Klimasone for arten: H8.

  • Fjellkrekling DUETT® E (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum ‘Duett’ E)

  • Empetrum nigrum (Krekling) Foto: Åslaug Viken, lisens: CCBY 4.0 - hentet fra Artsdatabanken.no

Plantebeskrivelse

Krekling er en 15-30 cm høy, og om lag s1 m bred, teppedannende, alltidgrønn busk med rødaktige, krypende skudd som forgreiner seg godt. Busken har små, glinsende mørkegrønne, linjeformede til avlange blad som sitter tett sammen på stenglene. Rosa eller purpurfargede, uanselige blomster tidlig om våren. Krekling har enkjønna blomster, mens underarten fjellkrekling, som har litt større blomster og bær, har tokjønna blomster. Busken får glinsende svarte bær, som botanisk sett er steinfrukter.

Vekstkrav og klimasone

I naturen vokser fjellkrekling i lyngskog, på hei, på tuer i myr, på åsrygger og på rabber i fjellet, særlig der berggrunnen er næringsfattig. Den finnes ofte på svært tørre steder, og den finnes både i sol og halvskygge. Med svært god tilpasning til uttørking tåler den også barfrost, og trives på steder som er vindutsatt.

Underarten fjellkrekling tilpasser seg ekstreme voksesteder i fjellet og klarer seg uten problemer i klimasone H8.

Bruksområder

Krekling ute i naturen er først og fremst en markdekker på skrinne, værutsatte steder, gjerne med jord dominert av sand og grus eller på næringsfattig myrjord. Plantene greier seg dårlig på komprimert eller svært leirholdig jord.

Allergi- og giftfare

Krekling med sine spiselige bær har ingen rapporter om helseproblemer ved dyrking.

Sort av fjekkkrekling

                    Foto: Norske E-planter.

Fjellkrekling DUETT® E (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum ‘Duett’ E)

10-20cm høy og 1 m bred, markdekker med hvite blomster i april-mai. Vekstkrav som arten. Norsk eliteplante (E-plante). Klimasone H8.