Vinranke

Plantebeskrivelse

10-20 m høy, kraftigvoksende, vakker klatreplante med brungule eller brunrøde greiner. Glatte, avrundete, hjerteformede, håndnervete, 7-15 cm brede blad med 3-5 lappet, grovt sagtannet bladkant og en lang bladstilk. Unge blad er svakt håret på undersiden. Flere sorter får røde høstfarger.

Duftende, 2-kjønna blomster i opprette, slanke topper i juni. Gule, blå, fiolette eller øde druer i hengende blomsterstander i september-oktober, alt etter sort.

Vekstkrav og klimasone

Vinranke er en gammel kulturplante som kan gi modne druer på lune steder i klimatisk gode strøk av Norge. Vinranke vil gjerne ha en varm, solrik vokseplass og en god, kalkrik, godt moldholdig jord.

Vinranke tilrås plantet til klimasone H3-5, alt etter sort som dyrkes. Se sorter nedenfor.

Bruksområder

Vinranke er en av de eldste kulturplantene. Druer spises ferske, tørkede (rosiner og korinter) eller brukes til å lage saft og vin. Vi spiser druer naturelle som forfriskning, i fruktsalat, til ost eller dessert. De har fin smak og passer til fjærfe og stekt kjøtt. Bruksområdet er stort, og de er i tillegg dekorative på fruktfat. I tillegg brukes vinblader i matlagingen i mange land. Endelig er vinranke er vakker, frodig klatreplante.

Allergifare

Vinranke forårsaker ingen problemer for pollenallergikere og astmatikere her i landet. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Vinranken må beskjæres før veksten tar til og før sevjen begynner å flyte i planten. Dermed unngås blødninger som vil skade planten. Beskjæringen bør skje før vinteren kommer, og det må ikke beskjæres hvis det er fare for frost. Dersom beskjæringen skjer i i forkant av noen frostfrie dager og netter, så får sårene tid til å gro. Beskjæring om sommeren sikrer at druene kan vokse som de skal.

Beskjæring de første tre årene etter planting.

Det første året etter planting må hovedskuddet skjæres tilbake. Det får drueranken til å vokse raskere og bli sterkere i årene som kommer. Det andre året vil skuddet danne flere nye skudd. Fjern alle skuddene bortsett fra de to beste. De nye skuddene må beskjæres flere ganger gjennom hele vekstsesongen. Bind opp det sterkeste og tykkeste av de to skuddene til en bjelke, en vegg eller en tråd om høsten. Det andre skuddet fjerner du. Det tredje året vil skuddet som fikk lov å vokse, bli til hovedstengelen, som vil danne sine egne skudd. Også disse må bindes opp.

Beskjæring etter tre år.

Druene vokser i klaser på sidegreinene. De vokser bare på nye greiner, så sidegreinene som produserer druer, bør beskjæres før vinteren setter inn. Beskjær disse greinene til like over den første knoppen som viser tegn på utvikling. Dette er ofte den andre knoppen på greinen, siden den første knoppen som regel ikke utvikler seg. Pass på at det er en avstand på 20 cm mellom skuddene slik at druene får et godt vekstgrunnlag.

Beskjæring av druerankene om sommeren.

I vekstsesongen bør alle overskytende knopper, som utvikler seg i bladhjørnene av en grein, beskjæres. Dersom det vokser små bærklaser på sidegreina, bør sidegreina skjæres tilbake til det andre bladet etter klasen. Hvis det vokser flere klaser, bør du fjerne alle bortsett fra klasen som vokser nærmest skuddet. Greiner uten drueklaser fjernes helt.

Formering

Vinranken formeres oftest med stiklinger – vedstiklinger og grønnstiklinger.

Noen utvalgte sorter av vinranke som er i handelen

 

Vinranke ‘Alioshenkin’  (Vitis vinifera ‘Alioshenkin’) Russisk sort.

Vinstokk med middels kraftig vekst og middels lange skudd. Spise- og vindrue for våre beste strøk, enten som veggtre eller som tidligsort i veksthus.

Gule, middels til store druer i store klaser. Selvfertil. Utmerket spisedrue med små steiner og sprø, fin konsistens. God bæreevne.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       Siste halvdel av september.

Brukstid:     September.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H3-4.

 

 

Vinranke ‘Don Muskat’ (Vitis vinifera ‘Don Muskat’)

Russisk sort.

Vinstokk med middels kraftig vekst og skudd. Bør tynne i klasene. Dekorativt tre.

Blårøde-svarte, middels store druer i kompakte klaser. God muskatsmak. Selvfertil. Bedre spisedrue enn vindrue. Kan brukes til rosevin. God bæreevne.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       Først i oktober.

Brukstid:     Oktober.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H3-4.

Vinranke ‘Frankenthaler’ (Vitis vinifera ‘Frankenthaler’) Tysk sort.

Vinstokk med middels kraftig vekst og middels lange skudd. Spisedrue. Kun dyrking i veksthus hos oss. Tilleggsvarme trengs.

Blå, svært store druer i svært store klaser, med god smak. Selvfertil. God bæreevne.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       Først i oktober.

Brukstid:     Oktober i veksthus.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H3.

Vinranke ‘Hasansky Sladki’ (Vitis vinifera ‘Hasansky Sladki’) Russisk sort.

Vinstokk med middels kraftig vekst og middels lange skudd. Beste rødvinssort for friland.

Blå, små druer i middels store klaser, med søt, god smak. Selvfertil. God bæreevne.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       Første halvdel av september.

Brukstid:     September.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H4-5.

 

Vinranke ‘Kosmonaut’ (Vitis vinifera ‘Kosmonaut’)

Vinstokk med middels kraftig vekst og middels lange skudd. Svært god spisedrue.

Blå-rødblå, stor drue i middels store klaser. Selvfertil. God bæreevne.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       Sist i september.

Brukstid:     September.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H3-4.

Vinranke ‘Kuzminski’ (Vitis vinifera ‘Kuzminski’) Russisk sort.

Vinstokk med middels kraftig vekst og middels lange skudd. Beste rødvinssort for friland.

Blå, lita til middels store druer i små klaser, med svært, god smak. Selvfertil. Spisedrue og rødvinsdrue. God bæreevne.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       Midt i september.

Brukstid:     September.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H4.

Vinranke ‘Michurinets’ (Vitis vinifera ‘Michurinets’) Russisk sort.

Vinstokk med middels kraftig vekst og middels lange skudd. God spise- og rødvinssort.

Blå, små druer i løse klaser, med svært god smak. Selvfertil. Bra bæreevne.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       Sist i september.

Brukstid:     September – oktober.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H4.

Vinranke ‘Reform’ (Vitis vinifera ‘Reform’) Ungarsk sort.

Vinstokk med middels kraftig vekst og middels lange skudd. Spisedrue. Rød- og hvitvinsdrue.

Gule, middels store druer i middels store klaser, med søt, god smak. Selvfertil. Middels bæreevne. Godt veggtre.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       Første halvdel av oktober.

Brukstid:     Oktober.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H3.

Vinranke ‘Rondo’ (Vitis vinifera ‘Rondo’) Tysk sort.

Vinstokk med vekst og middels lange skudd. Rødvinsdrue. Middels god spisedrue.  Veggtre i milde kyststrøk.

Blå, store druer i middels store klaser, med svært god smak. Selvfertil. Bra bæreevne.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       Sist i september.

Brukstid:     September – oktober.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H4.

Vinranke ‘Spulga’ (Vitis vinifera ‘Spulga’) Latvisk sort.

Vinstokk med kraftig vekst og lange greiner. Spisedrue. Ikke egnet til vinlegging.

Rødfiolett, lita, drue, som sitter i middels store, klaser. God, søt smak. Selvfertil. Svært god bæreevne. Fin til saft/juice.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       September.

Brukstid:     September-oktober.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H5.

Vinranke ‘Sommerset  Seedless’ (Vitis vinifera ‘Sommerset  Seedless’  Amerikansk

Vinstokk med middels kraftig vekst og lange skudd. God spisedrue.

Rosa, steinfri, lita drue i middels store klaser, med god, aromatisk smak. Selvfertil. God bæreevne.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       September.

Brukstid:     September.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H4-5.

 

Vinranke ‘Tidlig fiolett’ (Vitis vinifera ‘Tidlig fiolett’)

Vinstokk med kraftig vekst og middels lange skudd. Godt veggtre.

Fiolett-mørk rosa, middels stor, drue, som sitter i middels store klaser. Svært, god smak. Selvfertil. Modner seint. God bæreevne.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       Først i oktober.

Brukstid:     Oktober.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H4.

Vinranke ‘Zilga’ (Vitis vinifera ‘Zilga’ E) Svensk E-plante Vinstokk med kraftig vekst og lange greiner. Spisedrue. Ikke egnet til vinlegging.

Blå middels stor, sylinderforma drue, som sitter i middels store, kompakte klaser. Søt smak som minner om blåbær. Selvfertil. Svært god bæreevne. Fin til saft/juice.

Blomstring: Sist i juni til først i juli..

Høstetid:       Sist i september.

Brukstid:     September-oktober.

Sykdommer:          Relativt sterk.

Klimasone: H5.