Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Mattesvingel (Bjørnesvingel)

Festuca gautieri

Synonyme navn er Festuca scoparia og Festuca ursina. Slektsnavnet Festuca, lat. for strå. Scoparia betyr kvastlignende og ursina, kommer av ursus, bjørn. Planten ligner bjørneragg. Også i Sverige heter planten björnsvingel og i England brukes navnene spiky fescue og bearskin fescue.

Hjemsted/Opphav Planten har sin opprinnelse i Pyreneene.

Flerårig, tue- eller teppedannende prydgras med smaragdgrønne, tynne blad og smale blomstertopper. Klmasone:H5.

  • Festuca gautieri (Bjørnesvingel)

Plantebeskrivelse

20-30 cm høyt, flerårig gras som danner smaragdgrønne tuer eller tepper av trådaktige blad. Smale blomstertopper i juni-juli.

Vekstkrav og klimasone

Bjørnesvingel trives godt i en drenert mager, godt sandblandet, forholdsvis tørr jord på skyggefulle steder, og litt mer fuktig jord på en solåpen plass. På solrike steder kan det fort bli for tørt og planten blir brun i midten. Planten bør omplantes med noen års mellomrom, for å beholde friskheten.

Graset tilrås plantet til klimasone H5.

Bruksområder

Bjørnesvingel egner seg godt til bruk inntil steiner, på fjell og klipper, ved trapper og i fjellhager. God til bunndekke.

Allergi- og giftfare

Festuca (svingel) har en relativt høy pollenproduksjon. Blomstrende gras er en av de vanligste årsakene til pollenallergi i Norge. Grasarter som produserer mye pollen bør derfor ikke plantes nær skoler, lekeplasser og andre steder der pollenallergikere kan forventes å oppholde seg over lengre tid. Svingel er en av disse slektene.

Formering

Bjørnesvingel formeres med deling vår eller sensommer.