Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Praktridderspore Belladonna-hybrider

Delphinium Belladonna-gruppen

Slektsnavnet Delphinium kommer av gresk delfis, delfin, som sikter til knoppens form når den er halvt utsprunget. Belladonna-gruppen har fått navnet etter det store øyet i blomstene. Det norske navnet ridderspore kommer av det tyske Rittersporn, da hver enkelt blomst har en lang spore som kan minne om snuten på en delfin. I Sverige kalles planten praktriddarsporre og trädgårdsriddarsporre, mens i England brukes navnet Belladonna Delphinium, foran sortsnavnet.

Hjemsted/Opphav Belladonna-gruppen består av hybrider (krysninger) mellom artene D. elatum og D. grandiflorum, men de ligner mest på sistnevnte art. Arbeidet med Belladonna-hybridene har vesentlig skjedd i Nederland, og planteskolen Ruys i Dedemsvaart har fått fram mange verdifulle sorter, eks. ‘Capri’, Moerheimii og ‘Volkerfrieden’.

Høy, bladfellende, opprett staude med håndflikete blad og blå, fiolette eller rosa blomster i klaser på kraftige stengler. Hardfør rabattstaude. Klimasone H8.

  • Delphinium Belladonna-gruppen

  • Delphinium Belladonna-gruppen

  • Praktridderspore (Delphinium Belladonna-gruppen)

  • Praktridderspore Belladonna-hybrid

  • Praktridderspore (Delphinium Belladonna-gruppen)

  • Delphinium Belladonna-gruppen (Praktridderspore Belladonna-hybrid)

Plantebeskrivelse

80-180 cm høye, kraftige, opprettvoksende stauder med greinete, kjøttfulle røtter. Håndflikete/hånddelte og håndnervete blad. Uregelmessige blomster som sitter mange sammen i en lang klase på høye, kraftige blomsterstengler. Blomstens 5 begerblad er store og fargerike, og det bakerste er utstyrt med en spore som har honning-gjemmere. Kronbladene hos ridderspore er små og uanselige. Blomstene er blå til rødfiolett via rosa, foruten hvite og gule sorter. Blomstring: Juni-oktober, alt etter sorten. Hos Belladonna-gruppen er selve blomstene relativt små og blomsterklasene er nokså løse. Blomstringen skjer litt etappevis utover sommeren. Sortene er relativt motstandsdyktige mot soppen mjøldogg.

Vekstkrav og klimasone

Ridderspore trives best trives den i på en solrik plass i en veldrenert, men jevnt fuktig, moldrik og næringsrik jord, med en pH mellom 5,5 og 7. Planten tåler ikke uttørking, og bør vannes i tørkeperioder. Dersom stenglene skjæres ned til 20-25 cm etter blomstring, kan planten blomstre igjen om høsten. Planten kan stå på samme vokseplass i 5 år uten omplanting. Både planting og deling bør gjøres om våren.

Stauden tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Praktridderspore er god rabattplante, men også en solitærplante. Planteavstand: 60 cm. Stauden er også en god snittblomst. Planten bør bindes opp tidlig i sesongen.

Allergi- og giftfare

Ridderspore har slimhinne- og hudirriterende egenskaper. Giftige alkaloider finnes i alle plantedeler, men konsentrasjonen er høyest i frøene. Men forgiftningsfaren er liten på grunn av den bitre smaken. Men dyrking bør ikke forekomme på steder hvor små barn ferdes eller leker. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Sorter av praktridderspore formeres med deling eller basisstiklinger. En del hybrider er frøekte, og kan formeres med frø.

Noen gode navnesorter av praktridderspore i Belladonna-gruppen

Sort Høyde, cm Blomsterfarge Blomstring , måned Klimasone
Capri’ 80 Klarbrlå m/hvitt øye Juli-august H8
Moerheimii’ 100 Hvit Juli-august H8
‘Völkerfrieden’ 100 Blå og fiolett Juli-august H8