Busker – beskjæring

Årsaker til beskjæring

Beskjæring av trær og busker gjøres av flere grunner. For å gjøre en lengre sak kort, så kan hensikten med beskjæring samles i tre punkt:

• Holde planten frisk ved å klippe bort alle svake, skadde, syke eller døde plantedeler så snart som mulig. Planteavfallet bør brennes eller fjernes fra vokseplassen etter klipping. Blir planteavfallet liggende på vokseplassen vinteren over, vil det i mange tilfelle være et overvintringssted for skadedyr og plantesykdommer.
• Regulere tilveksten slik at planten kun dekker den plassen som er tiltenkt på voksestedet, og at planten får beholde sin naturlige form og utseende etter beskjæringen.

All beskjæring vil medføre at nye skudd dannes fra såkalte adventivknopper i nærheten av kuttstedene på greinene, slik at den vegetative veksten vil øke..

• Gi bedre blomstring ved at ny fruktved og nye blomstrende skudd dannes. Motsatt kan også beskjæring hindre en altfor rik blomstring og fruktsetting, som for eksempel hos frukttrær.

En «riktig» beskjæring skal gi som resultat et balansert forhold mellom vegetativ vekst (skuddannelse) og generativ vekst (blomsterdannelse). Gjennom plantens fotosyntese dannes stoffer som skal dekke både den vegetative og den generative vekst. Hos mange treaktige planter vil det å ikke beskjære medføre en sterk vegetativ vekst, eksempel hos frukttrær, noe som går utover blomstring og fruktsetting.

Graden av beskjæring vil variere fra planteslag til planteslag, noe som omtales for de enkelte planter i planteportalen, under punktet beskjæring. Her vil også tidspunktet for beskjæring framgå.

Beskjæring ved planting

Busker som kjøpes fra et hagesenter eller en planteskole har oftest mellom 3 og 8 greiner alt etter planteslag. Dette er kravet fra norsk standard (NS 4404), hvor buskene er delt inn i 5 grupper etter vekstform, størrelse, antall greiner og leveringsform (barrot-, kar- eller klumpplante).

Men skal buskene bli tette og fine, få en rik blomstring, og ikke minst bli typiske for arten, så må de fleste beskjæres tilbake en del ved planting. For hver grein som skjæres tilbake, vil fra to til flere nye skudd vokse fram.

Busker med lange, lite forgreina skudd skjæres ved at mellom 1/3 og 1/2 av siste års tilvekst skjæres bort. Godt forgreinete karplanter (CO) fra hagesentret kan være unntaket her. Disse trenger lite eller ingen skjæring i ved planting. Ideelt sett bør greiner og skudd skjæres like over en knopp. Men i praksis betyr det lite hvor greinene kuttes i forhold til knoppen.

Slekter som med fordel bør beskjæres ved planting er bl.a. Amelanchier (søtmispel), Aronia (surbær), Cotoneaster (mispel), Dasiphora (buskmure), Forsythia (gullbusk), Hydrangea (hortensia), Lonicera (leddved), Philadelphus (skjærsmin), Ribes (rips), Sorbaria (rognspirea), Spiraea (spirea), Swida (kornell), Viburnum (krossved) og Weigela (klokkebusk).

En del planter skal ikke beskjæres ved planting. Slike er bl.a. nåletrær (koniferer); vintergrønne bladplanter som Rhododendron, Calluna (røsslyng), Buxus (buksbom), Mahonia, Pachysandra (vinterglans).og Prunus laurocerasus (laurbærhegg). Hos lave, løvfellende planter med karakteristisk form, som for eksempel kryp- og hengemispel; busker med låg og tett vekst, som for eksempel Cytisus (gyvel) og enkelte podete planter, bl.a podete syriner, trenger sjelden beskjæring ved planting.

Beskjæring av busker i årene etter planeåret

Beskjæring av buskene etter planteåret, den såkalte vedlikeholdsbeskjæring, utføres på to ulike tidspunkt, enten tidlig om våren eller straks etter blomstring utpå sommeren. Tidspunktet for beskjæring beror på når buskene danner sine blomsteranlegg. Grovt sett kan vi dele buskene i 1) vårblomstrende busker og 2)) sommerblomstrende busker, selv om flere unntak finnes.

1)Vår- og forsommerblomstrende busker, hvor blomsterknoppene dannes året før blomstring slik at blomstene sitter på fjorårsskudd eller 2-årig ved. Slike busker må beskjæres like etter blomstring på sommeren, om vi ønsker en rik blomstring på busken. Etter beskjæring stimuleres ny vekst og det dannes nye blomsteranlegg med tanke på neste års blomstring, i god tid før sesongen er over. En kvist med avblomstrede blomster, skjæres tilbake slik at det blir tilbake 2-3 knopper eller korte, nye skudd, regnet fra festet på en eldre grein.

Busker som blomstrer på fjorårsskudd er bl.a. Amelanchier (søtmispel), Aronia (surbær), Chaenomeles (ildkvede), Cotoneaster (mispel), Daphne (tysbast), Deutzia (stjernetopp), småblomstret klematis som Clematis alpina (alpeklematis) og Clematis montana (bergklematis); Forsythia (gullbusk), Linnaea (fagerbusk), Lonicera (leddved), Philadelphus (skjærsmin), Prunus triloba (rosemandel), mange Rhododendron, hvitblomstret spirea som Spiraea x cinerea ’Grefsheim’ (brudespirea) og Spiraea trilobata (sibirspirea), Syringa (syrin),Viburnum (krossved) og Weigela (klokkebusk).

   2)Sommerblomstrende busker, hvor blomsterknoppene dannes samme året, oftest i toppen av årsskudd, på 1-årig ved. Disse beskjæres om våren før knoppsprett. Dermed stimuleres ny vekst og nye blomster kommer utpå sommeren eller om høsten. Alle skudd fra tidligere år skjæres tilbake til to eller tre knopper fra basis. Det bør bare skjæres ned på gammel ved når en grein skal fjernes helt.

Busker som blomstrer på årsskudd er bl.a. Berberis, Buddleia (sommerfuglbusk), Dasiphora (buskmure), Clematis ’Jackmanii’, ’Ville de Lyon’, tangutica og vitalba;  Salix alba (hvitpil), Sambucus (hyll), Sorbaria (rognspirea), Swida (kornell), Symphoricarpos (snøbær) og rødblomstrende spirea som Spiraea japonica (japanspirea) og Spiraea x billardii (billardspirea).

Fjerning av skadde, syke og døde greiner, er også en nødvendig del av den årlige vedlikeholdsbeskjæring av busker. Beskjæringen kan utføres når som helst på året, men mange gjør dette om våren før veksten tar til. Greinene fjernes ved at de skjæres tilbake til en frisk sideknopp eller sidekvist. Deretter skjæres særlig tynne og svake skudd helt bort. Svært lange skudd kan skjæres tilbake til halvparten. Blomsterskudd og velformede greiner bør få stå igjen. Husk gjødsling etter all vedlikeholdsskjæring.

Fornyelsesbeskjæring av gamle busker

Busker som ikke er beskåret på flere år, kan fornyes med beskjæring. Beskjæringa utføres ganske tidlig om våren. Dermed får planten tid til å danne nye knopper og skudd, og modne skuddene på en vekstsesong.

Beskjæringen gjøres ved at greinene sages ned til ca. 30-50 cm, i noe ulik høgde over bakken, alt etter planteslag. Buskene må gjødsles godt etter beskjæring. Nedsagde busker vil ofte bryte godt med mange kraftige skudd. Den påfølgende høst må tynne og svake nyskudd tas bort.    

Busker som kan fornyes på denne måten er bl.a. Aronia (surbær), Cotoneaster lucidus (blankmispel), Crataegus (hagtorn), Dasiphora (buskmure), Linnaea amabilis (fagerbusk), Lonicera (leddved), Philadelphus (skjærsmin), Prunus laurocerasus (laurbærhegg), Sambucus (hyll), Spiraea x cinerea ’Grefsheim’ (brudespirea), Syringa (syrin) og bærbuskene rips, solbær og stikkelsbær.

Tynning av eldre busker

Noen busker trenger tynning årlig eller med jevne mellomrom. Dersom det årlig fjernes en fjerdedel av de eldste greinene (greiner over 3 år) helt nede ved basis, vil buskens omfang reduseres uten at vekstformen endres. Hvis det går ut en god, yngre grein et stykke nede på den eldre greina, skjærer vi ned den eldre greina til forgreiningen. Hvis det er rikelig med 2-årige greiner, kan også en del av disse fjernes. Tynning av busker foretar vi om våren. Skadde og syke greiner skjæres helt bort.

Busker som kan tynnes på denne måten er bl.a. Aronia (surbær), Berberis, Dasiphora (buskmure), Forsythia (gullbusk), Hydrangea (hortensia), Lonicera (leddved), Philadelphus (skjærsmin), Ribes sanguineum (blodrips), enkelte Spiraea og Symphoricarpos (snøbær).

Fjerning av visne blomsterstander

Hos enkelte busker er det en fordel å fjerne visne blomsterstander etter blomstring før det dannes frukter og frø. Dersom busken får danne frukter og sette frø, vil den bruke mye energi på dette, ofte til ingen nytte, eks. hos Rhododendron. Skjemmende frøstander kan med fordel fjernes, eks. hos syriner. Hos giftige planter som Daphne (tysbast) og Laburnum (gullregn), vil forgiftningsfaren reduseres mye om vi fjerner fruktene og frøene.

Generelle grunnleggende regler ved beskjæring

Selv om «riktig» beskjæring krever at vi følger med plantene fra år til år for å se hvordan de reagerer på vår beskjæring, så kan vi sette opp noen grunnleggende regler for skjæringsarbeidet:

• Skjær rene snitt. Cellene i busken som gir ny tilvekst, er konsentrert i en smal ring utenom veden, og derfra utvikles det sårvev (kallus) som skal beskytte mot uttørking og forblødning. Et dårlig snitt eller et brudd gjør det vanskelig for cellene i kambiet (vekstlaget mellom barken og veden), å hele eller lege såret. Riktig og godt verktøy, kniv, saks og sag, er svært viktig.
• Skjær like ovenfor en knopp eller et bladfeste. Cellene i vekstlaget like overfor en knopp har størst evne til å dele seg hurtig, siden konsentrasjonen av plantehormonet auxin er størst her. Snittet skal skrå svakt oppover.
• Husk at tilveksten blir størst fra toppknoppen på skuddet som er skåret, og at opprettvoksende skudd alltid gir den største tilveksten. Vi kan til en viss grad bestemme hvilken retning skuddet skal vokse i ved å velge en knopp som har den ønskede retning. Dersom et skudd skjæres av like ved festet, kan ”sovende” knopper, som knapt er synlige, tvinges fram. Brukes bl.a. ved skjæring av espalietrær. Ønsker vi at en bestemt knopp skal bryte og danne et skudd, kan vi gjøre et lite snitt i barken like ovenfor knoppen. Vil vi derimot at knoppen skal gi en blomst, gjør vi snittet i barken like under knoppen. Gjennom slike snitt dirigeres saftstrømmen som går like innenfor barken.
• Uønskede skudd skjæres bort helt nede ved basis. Når busker og trær tynnes ved å fjerne greiner, skal det ikke stå igjen greinstubber. Greinstubber som står igjen, vil tørke inn og angripes av sopper som atter vil trenge videre inn i den friske veden.