Formering av planter
Berggrunnen er fjellgrunnen som ligger under alt løst materiale som dekker berggrunnen. Store deler av landet vårt er bygd opp av bergarter som ble dannet i urtida (650 – 1.500 mill. år siden). Disse gamle bergartene kaller vi grunnfjell. I grunnfjellet finnes bl.a. mye av bergartene gneis og granitt. Til daglig blir berggrunnen ofte kalt fjellet. Bergartene er igjen bygd opp av ett eller flere For eksempel er bergarten granitt bygd opp av mineralene kvarts, feltspat og glimmer. Mineralene er igjen bygd opp av grunnstoffer. Eks. er mineralet kvarts (SiO2), bygd opp av et molekyl silicium (Si) og 2 molekyler oksygen (O).
Mange av næringsstoffene som plantene tar opp fra jorda, kommer fra mineralene i fjellgrunnen. Men det er store forskjeller på hvor næringsrike de ulike bergarter og mineraler er for plantene. Hardheten hos bergartene og hvor fort de brytes ned (forvitrer), er viktig for næringsfrigjøringen. Bløte bergarter, eks. leirskifer, fyllitt og kalkstein, forvitrer raskt og gir mye jord med relativt høy surhet (pH). De danner en finkornet, næringsrik jord som lett avgir næringsstoffer til plantene. På den annen side vil harde bergarter, eks. gneis, granitt, sandstein og kvartsitt, forvitre seint og danne små mengder jord. De danner en grovkornet næringsfattig jord med lav pH. Bergarter som er rike på kalkspat eller dolomitt, gir en jord med høy pH. Eks. marmor.
Ved å studere den naturlige vegetasjonen på et sted, kan vi danne oss et bilde av berggrunnens kvalitet. Eks. vokser blåveis og mjødurt i næringsrik og kalkrik jord, mens furu og lyngarter vil dominere på sur og næringsfattig jord. I skogbruket brukes dette for å skille ulike boniteter (jordtypens egnethet som vokseplass for planter).
Jord er egentlig alt løsmateriale som dekker berggrunnen. Andre navn på jord er løsavsetninger eller løsmasser. Disse er dannet i de siste 50 mill. år. En måte å dele inn løsmassene er i undergrunn og jordsmonn.
Undergrunnen er alt løsmateriale som ligger mellom berggrunnen og jordsmonnet. Laget har vært upåvirket av luft, vær og vind, og liten eller ingen nedbryting har skjedd her. Materialet er bestemt av geologi og klima.
Jordsmonnet er det øverste laget av jorda som er arbeidsplassen til planterøttene. Her påvirker vær og vind alle prosesser. Bergarter forvitrer (brytes ned) og planterester brytes ned av mikroorganismer og plantenæring frigjøres. Laget er oftest ikke over 1 m
En annen måte å dele inn løsmassene på er etter hvordan de er blitt dannet, nemlig i mineraljord og organisk jord. Både mineraljord og organisk jord består igjen av ulike jordarter, alt etter hvordan de er blitt til.
Dannelse av mineraljord
Mineraljord er jord som er dannet ved oppsmuldring (forvitring) av fjell og stein. Den består av de samme stoffene som i berggrunnen. Mineralpartiklenes størrelse betyr mye for de praktiske egenskapene til mineraljorda både med tanke på byggegrunn, innblanding i betong og som vokseplass for planter.
Mineraljord kan deles inn etter kornstørrelse i blokker (over 25 cm i diameter), stein (25 cm til 6 mm i diameter), grus (6 til 2 mm i diameter), sand (2 til 6/100 mm i diameter), silt (6/100 til 2/1000 mm i diameter) og leire (under 2/1000 mm i diameter). De ulike jordartene er nesten alltid en blanding av flere kornstørrelser. Jord som inneholder mindre enn 10 – 12 % leire, får navn etter den kornstørrelsen det er mest av. Dette vises i jordtrekanten.
Jordarter av mineraljord
Mineraljord deles i ulike jordarter alt etter hvordan jorda er blitt dannet. Viktige mineraljordarter er morenejord, sedimentær jord, skredjord og forvitringsjord.
Morenejord er jord som er blitt til etter avsetninger fra isbreer, og som ble dannet fra 20 000 til 10 000 år siden. Isbreer siger som en seig masse gjennom terrenget og sliper ned og river løs mineralmaterialet fra berggrunnen under, som de frakter med seg. Jorda som breene legger fra seg kalles morene eller morenejord (bunn-, side og endemorene).
Morenejord er den aller vanligste skogsjorda i Norge.
Typisk for morenejord er at mineralmaterialet er usortert eller lite sortert med avrundete kanter på grunn av sliping. Morenejord inneholder alle kornstørrelser – fra blokker til leire. Mye av morenejorda i Norge er grovkornet materiale med 30-70 % blokker og stein og 20-40 % med grus. Næringsinnholdet bestemmes av bergarten på stedet. Morenejord er arbeidsom å dyrke planter i, da den krever mye steinrydding.
Daler som er dannet av isbreer har oftest en U-form, mens elvedaler har en typisk V-form.
Sedimentær jord er som er transportert av vann, ofte over lange avstander, og som deretter er bunnfelt (sedimentert) i vann. Jorda deles til vanlig i elveavsetninger, havavsetninger og vindavsetninger. Vindavsetninger er det svært lite av i Norge.
Sandjord, er avsetninger både fra dagens elver og breelver, og som består av sandlag og noen grus og steinlag. I breelvavsetninger finnes svært lite leire, mens elvesand inneholder mindre stein og grus og mer finsand og silt. Elvesand kan også inneholde organisk materiale.
Sandjord er en viktig dyrkingsjord for planter, oftest i blanding med andre jordtyper, for eksempel leire og mold. Partiklene i sandjord er svakt bundet sammen, med relativt store hulrom (porer) mellom partiklene. Derfor er sandjorda drenerende og overflatevann vil lett trenge ned gjennom jorda. Den er derfor mindre utsatt for erosjon (utgraving) enn silt- og leirjord. Sandjord tørker raskt opp etter regn og snøsmelting. Sandjord må vannes i tørre strøk og i tørre perioder om planter skal vokse normalt.
Sandjord er oftest næringsfattig og ofte sur (lav pH). Sandjord er lett jord, det vil si det er lett å arbeide med sandjorda. Endelig er sandjord er varm jord siden den inneholder lite vann og mye mineralmateriale, og den varmes raskt opp om våren. Derfor skjer mye av tidligproduksjonen av eks. poteter og grønnsaker i Norge på sandjord.
Leirjord og siltjord er gammel havbunn, og den er avsatt i stillestående brakkvann eller saltvann på bunnen av fjorder eller åpent hav. Ofte finnes også lag av finsand i leirlagene. Fordi landet har hevet seg etter siste istid, er den gamle havbunnen blitt tørt land. Det høyeste nivå havet har stått på et sted etter at det ble fritt for is ved slutten av siste istid, kalles den marine grense..
Leirjord er den dominerende jordart i store deler av jordbruksområdene på Østlandet og i Trøndelag. Leire er jord med mer enn 10-12 % leirpartikler. Leire består av ørsmå, flate partikler som ligger oppå hverandre som kortene i en kortstokk. Kortstokken holdes sammen av salter. Dersom saltet vaskes ut (eks. nær elver), kan «kortstokken” falle sammen slik at leira blir flytende, og det dannes såkalt kvikkleire.
Siden leire er plastisk i våt tilstand, er det nesten umulig å drive med jordarbeiding i våt leire. Våronna kan ikke starte før leira har tørket nok om våren. Leire er tung og kald jord. Tung fordi det skal mye trekkraft til for å jordarbeide den. Kald på grunn av at den inneholder mye vann. Leire har stor evne til å holde på vann og næring. Derfor er leirjordarter ofte næringsrike.
Leirjord er ofte tett jord med lite oksygen. De små porene i leira er fylt med vann, og det er få store luftporer. Derfor må det ofte blandes inn sand eller organisk jord i leira om plantene skal vokse tilfredsstillende (jordforbedring). God jordarbeiding gir mer luftig jord. Endelig kan tørr leirjord kan sprekke opp, og gi tørkeskader på plantene. Røtter kan slites av.
Skredjord finnes langs bratte dalsider og i fjordområder, mest på Vestlandet, hvor skredjord er viktig for jordbruket. Ur er dominerende jordtype i skredjord. Den består av blokker, stein og finere materiale (øverst i dalsiden). I Norge brukes skredjord mest til beiter eller frukt- og bærdyrking.
Forvitringsjord finnes hos oss mest i områder med berggrunn av skifer, for eks. med flassberg, leirskifer og fylitt. Forvitringsjord består av materiale som er identisk med bergarten under. Uensartet, skarpkantet materiale i størrelse og form, med en uskarp overgang mellom løsmateriale og berggrunn.
Næringsfattig mineralmateriale som transporteres med vind, eks. i Sahara. . Tørkesvak jord. I Norge finnes svært lite flygesand, kun noen små områder langs kysten, eks. på Jæren. I Trøndelag finnes et lite område ved Røros med flygesand.
Organisk jord er dannet ved opphopning av organisk materiale fra levende organismer, mest planter, men også sopper, alger og dyr. Organisk jord må inneholde minst 40 % organisk materiale (minst 30 cm/20 cm tykt lag på henholdsvis udyrka og dyrka mark). Skjellsand er organisk jord fra sjødyr. Humus er alt dødt organisk materiale i jorda.
Organisk jord deles ofte i mold, råhumus og torv (myr), alt etter hvordan materialet dannes.
Mold dannes når det organiske materialet brytes ned under rikelig tilgang på luft (oksygen). Brunjord inneholder mye mold i det øverste laget. Dess mer mold i jorda, dess mørkere er fargen. Meitemark er vanlig i mold.
Råhumus er vanlig i skogsjord på steder med stor nedbør. Siden nedbøren vasker ut næringsstoffer og kalk (kalsium), er råhumusjord ofte svært sur (lav pH). Meitemark trives ikke her.
Myrjord (torvjord) dannes når organisk materiale (mest planterester) ikke brytes ned eller råtner på grunn av luftmangel, ofte under vann. Det meste av torvdannelsen skjer i myr. I Norge finnes store områder med myrjord i Østerdalen, Gudbrandsdalen, Trøndelag og Nord-Norge
Alt etter hvordan myrene er blitt til, deler vi myrene i nedbørsmyr, jordvannmyr, blandmyr og palsmyr.
Nedbørsmyrer får det aller meste av sin næring fra lufta gjennom regnet (nedbøren). Til daglig blir disse kalt mosemyrer, siden mose er det dominerende planteslaget. Hovedtyper av nedbørsmyrer er hvitmosemyrer (mest i låglandet i innlandsstrøk) og kystmyrer (gråmosemyrer).
Jordsmonnet er det øverste laget av jorda som er arbeidsplassen til planterøttene. Her påvirker vær og vind alle prosesser. Bergarter forvitrer (brytes ned) og organisk materiale (mest planterester) brytes ned av mikroorganismer og plantenæring frigjøres. Oftest mellom 0,5 og 1 m tykt.
Jordsmonn består av følgende hoveddeler – mineralpartikler, dødt organisk materiale, luft, vann og levende organismer. Mengden av hver del (%) varierer med jordsmonntypen.
Sammensetningen av jordsmonnet varierer fra sted til sted etter opphavsmateriale (eks. bergart og organisk materiale), terreng, klima og tid, og det dannes derfor ulike jordsmonntyper, eks. podsoljord, brunjord og matjord (dyrket mark). Jordsmonn utvikles over lang tid.
Podsoljord
I Norge er en stor del av jorda hvor det vokser barskog, podsoljord. Jorda er tydelig delt i sjikt eller lag. Typiske trekk hos podsoljord er:
1)Øverst finnes lyngrøtter, sopptråder (hyfer), barnåler, moser og andre planterester. Laget består av det som kalles råhumus, et lag med lav pH (ned til pH=4). Her er det organiske materialet er lite omdannet.
2)Under råhumusen ligger et askelignende lag, består av et grått, askelignende lag øverst og, hvor jern og andre metaller felles ut. Podsol er et russisk ord som betyr askelignende jord.
3)Utfellingslaget som er rødbrunt, ligger under det grå askelignende laget. Her greier ikke vannet lenger å holde på de oppløste stoffene, mest jern (Fe), aluminium (Al) og oksygen (O), og stoffene felles ut til et lag som kan bli hardt og ugjennomtrengelig, en såkalt aurhelle.
Brunjord
Brunjord finnes på steder med næringsrike bergarter, moderat nedbør, gunstig lokalklima og løvskog.
Brunjord har en mørk brun til svart farge, som skyldes at planterestene er godt omdannet (nesten mold). Lagdeling mangler. Brunjorda. Den er rik på meitemark.
Myrjord (Torvjord)
På ei myr finner vi levende myrplanter på overflata. Men mange myrplanter dør nedenfra og lever i toppen. På grunn av liten eller ingen oksygentilførsel vil ikke planterestene omdannes (råtne), men hope seg opp i myra. En slik omdanning med mangel på oksygen, kalles fortorving.
Første steg i fortorving skjer like under myroverflata. Her finnes en løs og porøs torv hvor det er mulig å skjelne ulike plantedeler fra hverandre. Slik torvjord brukes til torvstrø da den kan ta opp mye vann.
Lenger nede i myra er torva tettere og tydelige plantedeler kan ikke sees. Slik jord av hvitmosetorv, brukes som veksttorv i gartnerier, hager og parker. Veksttorv i handelen er både gjødslet og kalket.
Enda lenger ned i myra har det skjedd kjemiske omdanninger med torva, og det er blitt dannet såkalt brenntorv, som kan tas opp og tørkes og brukes som brensel.
Matjord (Dyrket mark)
Matjord er jordsmonnet på dyrket mark! Matjord er en god jord for plantevekst da den har:
Det er gjennom oppdyrking (nybrott), grøfting (drenering), jordarbeiding, kalking, gjødsling og vekstskifte, at vi har mulighet til å produsere matjord ut av steinrike, vannsyke, sure og næringsfattige jordsmonn som podsol og torvjord.
