Formering av planter
Plantene trenger ca. 20 næringsstoffer (grunnstoffer), og disse er livsnødvendige for plantene. Alt etter hvor viktige grunnstoffene er for plantene, er det vanlig å skille mellom makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer.
Makronæringsstoffer er grunnstoffer som plantene trenger regelmessig og i relativt store mengder. De 9 makronæringsstoffene er karbon (C), oksygen (O), hydrogen (H), nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K), magnesium (Mg), svovel (S) og kalsium (Ca).
Karbon (C), oksygen (O) og hydrogen (H) er makronæringsstoffer som finnes i det organiske materialet i dyr og planter. Plantene trenger normalt ingen gjødsling av C, O og H. Unntaket er CO2– tilførsel til enkelte kulturer i veksthus. Karbon tas opp av plantene gjennom bladene i form av karbondioksid (CO2). Oksygen tas opp av plantene gjennom rota i form av vann (H2O) og gjennom bladene i form av karbondioksid (CO2). Hydrogen tas opp av plantene i form av vann (H2O).
Nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K), magnesium (Mg), svovel (S) og kalsium (Ca) er alle makronæringsstoffer som må tilføres plantene gjennom gjødsel.
Nitrogen (N) tas opp i plantene gjennom rota i form av nitrat (NO3)- ioner hos de fleste planter og i form av ammonium (NH4+)-ioner hos trær og planter på skogsjord. Nitrogen er hovednæringsstoffet som virker sterkest på den vegetative veksten, det vil si i dannelsen av blad og stengler. Nitrogen er viktig del av proteiner (aminosyrer) og arvematerialet (DNA og RNA) i cellene. Det må nevnes at nitrogenoksider (NOx) ar ansvarlig for en stor del av sur nedbør som forurenser jord og vann.
Knollbakterier på røttene til erteplanter, eks. erter, kløver og ertebusk, kan utnytte luftas nitrogen (78 %) og omdanne det til nitrat. Samlivet mellom plante og bakterie er en symbiose, som er et positivt samliv for begge parter.
Fosfor (P) tas opp i plantene gjennom rota i form av fosfationer (mest HPO4—). I jord finnes fosfor i mineralet apatitt og i humusstoffer. Fosfor er et svært viktig næringsstoff for plantene, da det er en viktig bestanddel av nukleinsyrer (arvestoff), plantefett og cellenes energimolekyl (ATP), og det virker inn på fotosyntese, knoppdannelse og all plantevekst som skjer over jorda.
Kalium (K) tas opp i plantene gjennom rota i form av kaliumioner (K+). Kalium er et av plantenes hovednæringsstoff, som virker inn på reguleringa av trykket i cellene, fordi kalium spiller ei viktig rolle i åpning og lukking av plantenes spalteåpninger. I tillegg er kalium en hovedbestanddel av cellenes cytoplasma og flere enzymer. Mangel gir flekker på bladene.
Magnesium (Mg) tas opp fra jorda i form av magnesiumioner (Mg2+). Det er like viktig for plantene som N, P og K, og det er et sentralt atom i klorofyllmolekylet og i bindingen av karbondioksid i fotosyntesen. Mangel gir gul farge mellom bladnervene.
Svovel (S) tas opp av jorda via røttene som sulfationer (SO42- eller HSO4–). Svovel er en viktig del av aminosyrene cystein og metionin, foruten svovelproteiner og vitamin B1. Aminosyrene er byggesteiner i proteinene. Mangel gir gulfarging (klorose) på bladene.
Kalsium (Ca) tas opp av jorda via røttene som kalsiumioner (Ca2+). Kalsium er viktig for celledeling og cellevekst. Celleveggen og cellemembranen (cellenes skjelett) inneholder også mye kalsium. Mangel gir veksthemming og forkrøplete planter. Kalk inneholder mest kalsium.
Mikronæringsstoffer er grunnstoffer som plantene må ha, men i svært små mengder. Mikronæringsstoffene kan ha ulike oppgaver i plantene. Men de aller fleste av mikronæringsstoffer er viktige bestanddeler av enzymer, som er såkalte biologiske katalysatorer i plantecellene. En katalysator påvirker hastigheten av kjemiske reaksjoner uten at den forbrukes.
De viktigste mikronæringsstoffene er: jern (Fe), sink (Zn), bor (B), mangan (Mn), kopper (Cu) og molybden (Mo).
Kalk er en fellesbetegnelse for kalsiumforbindelser med basisk (alkalisk) virkning i jorda. Alle kalsiumforbindelser i jorda vil redusere jordas surhet og heve pH. I tillegg vil kalking tilføre plantene kalsium (Ca).
Mye av jorda i Norge har sitt opphav fra sur berggrunn. Bruk av handelsgjødsel og sur nedbør gir også surere jord. Dette medfører at mye av vår jordbruksjord må kalkes om plantene skal trives.
pH-skalaen:
1 7 14
|______________________|________________________|
Sur side Nøytral Basisk side
Tilføres jorda kalk vil pH heves, gjødsla i jorda blir mer tilgjengelig for plantene, jorda får bedre strukturt og bakterielivet stimuleres på bekostning av soppfloraen. I de fleste tilfelle gir dette bedre plantevekst og bedre avling. De fleste jordbruks-vekster trives best om pH er mellom 5 og 6,5. For grøntanleggsplanter vil kravet til pH variere langt mer, fra surjordsplanter til planter som liker kalkrik jord.
De mest brukte kalkingsmidler er: kalksteinsmjøl (knust kalkfjell), dolomittkalk, brent kalk og skjellsand.
Gjødsel kan vi tilføre jorda og plantene på flere forskjellige måter. Det er vanlig å dele gjødsel i organisk og uorganiske gjødsel.
Alle organiske gjødselslag består av rester fra planter og dyr. De viktigste typer av organiske gjødsel er husdyrgjødsel, kompost, grønngjødsel og silopressaft. I tillegg brukes noe tang og tare på kysten og noe kloakkslam. Slam er lite brukt i planteproduksjon, men mer brukt i veifyllinger.
Husdyrgjødsel er viktigste organiske gjødselslag i Norge. Den er en allsidig gjødsel i og med at den inneholder noe av alle plantenæringsstoffene. I tillegg er husdyrgjødsla rik på mikroorganismer, noe som tilfører jorda liv. Siden den tilfører jorda organisk materiale, regnes den også som et jordforbedringsmiddel på for eksempel ren sandjord og leirjord. Årsproduksjonen av husdyrgjødsel i Norge utgjør 30-40 % av det totale årlige behov for NPK-gjødsel.
Husdyrgjødsel brukes mest på åpen åker hvor den kan moldes ned, men også til gjødsling av korn og eng, hvor den uttynnes med vann før bruk. Et minus er at ugrasfrø kan gå gjennom kumagen uten å miste spireevnen.
Kompost er organisk materiale (plante- og dyrerester) som blir brutt ned og omdanna til jord ved hjelp av mikroorganismer. Bakterier og sopp er viktigigst.
Kompost gir en porøs, svært næringsrik moldjord, som også er godt egna som gjødsel og jordforbedringsmiddel. Kompostering kan utføres på mange måter. Rankekompostering er vanlig.
Grønngjødsel er naturens komposteringsmetode. Tenk bare på alt høstløvet som blir til jord og næring om høsten. I landbruket er grønngjødsling en bevisst dyrking av vekster, eks. raigras, erter og havre, som kan moldes ned med plog, harv eller andre redskaper. Under formoldinga som skjer når planterester brytes ned i jorda, er det meitemark, insekter og andre mikroorganismer som utfører nedbrytinga. Grønngjødsling brukes mye i økologisk landbruk.
Silopressaft er væske som renner ut av siloen når fôr (mest grovfôr) ensileres. Pressaft dannes i store mengder i surforsiloer. I grassiloer er det vanlig at 20-30 % av massen er pressaft (20-30 kubikkmeter / 100 tonn gras). Dersom pressaft kommer ut i elver og bekker, vil den føre til at vassdraget forurenses ved at alger og bakterier
raskt kan blomstre opp. Også giftige stoffer kan dannes. Når pressaft og døde alger brytes ned, vil nedbryterne bruke opp oksygenet i vannet, slik at fisk og andre vanndyr dør. Pressafta samles i dag opp i tette kummer.
Kloakkslam er tørrstoff fra mekanisk, biologisk og kjemisk rensing av kloakk. Kloakkslam som brukes til gjødsel må gjennom en prosess med tørking og nedbryting før bruk. Dermed drepes skadelige bakterier, og slammet blir mer porøst og lukt fjernes. Kloakkslam som inneholder mye stabilt organisk materiale, har god jordforbedrende evne og har omtrent samme innhold av N og P som husdyrgjødsel. Slam kan inneholde tungmetaller (kvikksølv, kadmium, sink og bly). Brukes ofte
som engangstilførsel på nybrott, i veifyllinger og bakkeplaneringer.
Fabrikklaget gjødsel som kjøpes i handelen og som inneholder ett eller flere av de næringsstoffene plantene trenger. Hovedtyper av uorganisk gjødsel er: fullgjødsel (NPK-gjødsel), ensidige gjødselslag av nitrogen, eks. kalksalpeter, fosfor og kalium, tosidige gjødselslag av nitrogen, fosfor og gjødselslag med mikronæring. Norsk Hydro (Yara) er storprodusent av mineralgjødsel.
Fullgjødsel ® (med stor F og ®) er Norsk Hydros registrerte varemerke for kjemisk produsert mineralgjødsel som inneholder makronæringsstoffene og bor (B). Fullgjødsel utgjør over 70 % av det totale gjødselforbruket i Norge.
De fleste Fullgjødselslag har i dag en tallkode til navn, for eks. Fullgjødsel 18-3-15, som betyr at gjødsla inneholder 18 % Nitrogen, 3 % Fosfor og 15 % Kalium. Derfor blir Fullgjødsel ofte bare kalt N-P-K-gjødsel.
Enkelte Fullgjødseltyper er klorfattige. En rekke planter som f.eks. bærvekster, poteter, roser og en rekke andre hagevekster, tar skade av klor, og slike planteslag må gjødsles med klorfattige fullgjødselslag. Nærmere omtale av de enkelte Fullgjødselslag finnes i «Gjødselhåndboka» fra Norsk Hydro.
Alle typer Fullgjødsel leveres som granulert eller prillet vare. Granulert gjødsel består av store og ujevne kuler som ikke ryr så lett gjennom sprederen, men som blir kasta lengre ut til siden ved bruk av en sentrifugalspredere. Prillet gjødsel er småkorna og glatte gjødselkorn, som ryr raskere ut av sprederen og som har kortere spredebredde i en sentrifugalspreder.
