Formering av planter
De fleste roser må beskjæres årlig for at blomstringen skal bli som forventet. Men hovedgruppene av roser beskjæres ulikt. Grupperoser krever mest beskjæring, men engangsblomstrende buskroser krever minst beskjæring. Foruten blomstermengde bestemmes roseplantens form og størrelse av beskjæringa.
Mest vanlig er det å beskjære rosene om våren etter at telen er gått ut av jorda og jordtemperaturen er slik at røttene tar til å vokse, men før bladveksten tar til. Først fjernes alle døde, syke og skadde greiner. Skadde greiner skjæres inn til frisk ved. Også greiner som krysser og gnir innpå hverandre og svært tynne greiner skjæres vekk. Greinene skjæres tilbake over en levende knopp, som vender i den retning vi ønsker at greina skal utvikle seg. Ved å styre nye greiner utover blir busken mer åpen og luftig, og faren for sykdomsangrep blir mindre.
Våre roser som plantes utendørs er som oftest podet. Det vil si at en roseplante består av to deler, en grunnstamme som er den nederste delen med rota og en kvist (sort) som er vokst sammen med grunnstammen. Grunnstammen er oftest av en villrose, som har små blomster med liten eller ingen prydverdi. Av og til vil det dukke opp skudd fra grunnstammen nedenfor podestedet, såkalte villskudd. Villskudd ses som kraftige, hurtigvoksende, opprette skudd, ofte med kraftige torner, som vokser fram på kort tid. Alle villskudd fjernes så snart de er synlige. Ved å ta dem tidlig og rive dem av, fjernes anlegget til villskuddet. Dersom de klippes av slik at en bit blir stående igjen, vil ofte skuddet fortsette å vokse. Villskudd tar mye kraft fra planten og får de vokse vil blomstringen blir redusert.
Beskjæringen av roser kan deles i 3-deles, nemlig i lett, moderat og hard beskjæring. grader, som vist nedenfor:
Lettere beskjæring Moderat beskjæring Hard beskjæring
Alle typer roser tåler hard beskjæring helt ned til 3-4 knopper over jorda. Men slik beskjæring gir mindre blomster. Ved en moderat beskjæring fjernes den halve lengden av greinene. En lettere skjæring, består i at kun en tredjedel av hver grein fjernes.
Beskjæringa blir noe forskjellig for remonterende (gjenblomstrende) og engangsblomstrende roser. Hos remonterende roser har beskjæringa innflytelse på tida for første blomsterflor. Sterk tilbakeskjæring gir seinere blomstring, men ofte samme blomstermengde. For å få en jevnere blomstring kan vi om sommeren tynne ut i blomsterknoppene ved å skjære de svakeste skudd over første utviklete blad. Etter blomstring skjæres de avblomstrete skudd tilbake på første normale blad. Visne blomster og blad fjernes etter hvert.
Klase- og stilkroser beskjæres årlig moderat eller hardt. Ved en moderat beskjæring skjæres greinene ned til halv lengde hver vår og ved hard beskjæring skjæres greinene ned til 3-4 knopper eller 15-20 cm over bakken. En moderat beskjæring gir flere, men mindre blomster, mens en hard skjæring gir større, men færre blomster.
I planteåret velges ofte hard beskjæring av rosene. Hensikten er å tvinge fram flest mulig nye skudd og greiner fra adventivknopper på greindelene som står igjen, slik at rosebusken blir så fyldig som mulig. En innkjøpt rose fra hagesentret har oftest kun 3-5 greiner. Norsk Standard (NS 4401) krever at en podet rose skal ha minst 3 greiner som er 15 cm lange.
Hos klase- og stilkroser er det normalt hos oss at greiner fryser noe tilbake om vinteren. Beskjæringa om våren starter derfor med at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved. Deretter fjernes tynne og svake greiner. Om mulig får 4-6 av de sterkeste greinene bli igjen, og disse skjæres tilbake til halv lengde eller ned til 15-20 cm over bakken.
Det er vanlig å beskjære klatreroser ned til ca. 20 cm ved planting. slik at busken får dannet nok skudd til hovedgreiner. Beskjæringen bør skje om våren. Ellers trenger klatreroser lite skjæring de første årene.
Alle engangsblomstrende klatreroser blomstrer på fjorårsskudd (2-årig ved). Rosene beskjæres ved uttynning av eldre greiner; slik at bare 4-6 kraftige skudd får stå igjen. Svært tynne skudd fjernes helt. Delvis døde greiner skjæres deretter ned til frisk ved. På disse kommer det sideskudd som blomstrer neste år. Neste års beskjæring består i at sideskuddene på fjorårets hovedgreiner skjæres tilbake slik att 2-3 knopper står igjen på hver grein. Disse gir nye sideskudd, som får blomsterknopper. Slik fortsetter skjæring av sideskudd på samme hovedgrein i 3-4 år. Da bør greina fjernes og erstattes med en ny hovedgrein. Det gjelder å holde planten i god vekst slik at den hele tiden har kraftige greiner i alle aldre, fra 1-4 år. Villskudd fra nedenfor podestedet fjerne etter hvert.
Remonterende (gjenblomstende) klatreroser blomstrer på årsskudd (1-årig ved). Disse beskjæres ved at avblomstrete sideskudd skjæres tilbake til mellom 3. og 7. knopp. Øverste gjenstående knopp skal vende inn mot veggen. Tynne og svake greiner fjernes helt. Disse forbruker bare næring fra busken uten å danne blomster. Etter 3-4 år bør en til to hovedgreiner fjernes årlig, slik at nye greiner får vokse opp. Etter blomstring skjæres blomstergreinene tilbake til en ny knopp. Villskudd fra nedenfor podestedet fjerne etter hvert.
Også bunndekkeroser beskjæres om våren. Bunndekkerosene skjæres hardt eller moderat tilbake ved planting. Beskjæringen senere, begrenser seg ofte til tynning, og innkorting av skudd og greiner som er blitt altfor lange. Skudd med grovere torner som kommer fra under podestedet, såkalte villskudd, må fjernes helt. Dette vil gi n bedre og lengre blomstring (remontering).
Buskroser er den rosegruppen som krever minst skjæring. Som oftest er det nok med lett beskjæring. Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose. Svært tynne skudd fjernes helt. Delvis døde greiner skjæres deretter ned til frisk ved.
Engangsblomstrende buskroser som blomstrer på 2-årig ved (fjorårsskudd), krever ingen tilbakeskjæring av siste årsskudd, men en uttynning av buskene ved at gamle greiner fjernes. Det gjelder stadig å få fram nye greiner, så det ikke blir tette kjerr med nakne partier nederst. De eldste greinene med liten vekst fjernes først. Er det for mange årsskudd, kan det foretas en uttynning. Greinene skjæres helt ned til en greinvinkel eller helst ned til jordoverflaten. Vi må under arbeidet hele tiden prøve å ta vare på buskens naturlige vekstform.
Remonterende buskroser har oftest noen greiner som vil fryse tilbake om vinteren. Den årlige vårskjæringa består i at døde greiner skjæres tilbake til frisk ved og fjerning av tynne og svake greiner. Det ideelle er at 4-6 sterke greiner får bli igjen, og at det foretas en lett beskjæring av disse ned at 40-60 cm, alt etter sort. Avblomstrede skudd bør skjæres tilbake til halvparten like etter blomstring.
Remonterende buskroser som stammer fra Rosa rugosa (rynkerose), såkalte rugosa-hybrider, kan skjæres som engangsblomstrende buskroser, men med 3-5 års mellomrom kan plantene skjæres helt ned slik at det blir helt nye greiner. Eks. på slike sorter er: Rosa ‘Hansa’, Rosa ’Hansaland’, Rosa ‘Moje Hammarberg‘, Rosa ‘Robusta’ og Rosa ‘F.J.Grootendorst’.
