BLAD HOS 2-FRØBLADETE PLANTER

2-frøbladete planter er planter som har frø som spirer med 2 frøblad. Hit hører alle løvfellende treaktige busker, klatreplanter og trær, roser, samt de fleste stauder og sommerblomster. Unntaket er planter i grasfamilien, liljefamilien og orkidefamilien.

 Bladenes oppgaver i plantene

• Utføre fotosyntese i plantenes grønne plantedeler, mest i bladene. I fotosyntesen tas karbondioksid (CO₂) opp fra lufta og vann (H₂O) fra jorda, og omdannes til sukker (C₆H₁₂O₆) og oksygen (O₂), som brukes andre steder i planten. Fotosyntesen skjer i det grønne pigmentet som heter klorofyll.
• Transportere sukker og andre organiske stoffer som produseres i plantenes fotosyntese til andre plantedeler som stengler, røtter, blomster, frukter og frø. Bladets nerver som er tynne rør, frakter vann til bladet fra stengelen og rota, og «fotosynteseprodukter» til stengelen og rota.
•  Sørge for gassutveksling (CO₂ og O₂) mellom lufta og bladet, og å skille ut vanndamp (transpirasjon).

Bladets hoveddeler hos 2-frøbladete planter

Bladene hos 2-frøbladete planter består av 3 hoveddeler – 1) bladfoten, 2) bladstilken og 3) bladplata (bladflata).

1)Bladfoten, som fester bladet til stengelen eller greina har ulik utforming. For eksempel har planter i skjermplantefamilien, eks gulrot og hundekjeks, en renneformet bladfot, en såkalt bladslire. Bladarret er merket på greina eller stengelen etter at det har falt av. I bladarret ses merker etter avkappete «rør» i bladnervene, som vi kaller  karstrenger. Karstengene leder vann og nærings-stoffer til og fra bladet til stengler og røtter.

 2)Bladstilken er delen av bladet mellom bladfoten og bladplata. Denne har også svært ulik utforming hos planter både i fasong og lengde.

• Sittende blad mangler stilk.
• Stengelomfattende blad mangler stilk og bladplata går rundt stengelen.

 

Sittende blad                                                                                                        Stengelomfattende blad

 

3)Bladplata (bladflata) er festet til bladstilken eller greina om bladet er sittende eller stengelomfattende. Bladplata har svært forskjellig utforming, og er svært viktig i beskrivelsen av planter.

Enkle og sammensatte blad

Enkle blad består av kun en bladplate. De fleste tofrøblada planter har en enkel bladplate. Eks. villhassel (Corylus avellana), spisslønn (Acer platanoides) og dunbjørk (Betula pubescens).

        

Blad av villhassel, spisslønn og dunbjørk

Sammensatte blad består av flere småblad som til sammen utgjør bladplata. Alt etter antall småblad i bladplata, og hvordan småbladene sitter på bladstilken, skiller vi mellom 1) finnete blad og 2) koplete blad.

Finnete blad er sammensatte blad hvor to og to småblad sitter motsatt (rett overfor hverandre).Finnete blad kan være ulikefinnet, likefinnet eller ha en slyngtråd.

                     1a) Ulikefinnet blad er når bladet har et såkalt endesmåblad i enden av bladet.                                 Antall småblad er et oddetall (3, 5, osv.).

 

 

                                                     Ulikefinnet blad hos villrogn (Sorbus aucuparia)                                    

                    1b) Likefinnete blad er finnete blad uten endesmåblad. Antall småblad er alltid                                et partall (4, 6, osv.)

Likefinnet blad hos sibirertebusk (Caragana arborescens)

 

                         1c) Finnete blad med slyngtråd, hvor endesmåbladet er omdannet til en                                              slyngtråd som er et klatreredskap.

                                                           Finnet blad med slyngtråd hos erter (Pisum)  

Koplete blad er sammensatte blad som består av flere småblad og hvor alle småblad går ut fra et punkt. De vanligste koplete blad er 3-koplete blad, eks. hos kløver (Trifolium) og 5-7 koplete, eks. hos parkhestekastanje (Aesculus hippocastanum).

             3-koplet blad høs kløver  og 5-koplet blad hos hestekastanje               

Beskrivelse av bladplata hos enkle blad

Bladplata hos enkle blad (og småblad hos sammensatte blad) beskrives i botanikken ved hjelp av: 1) formen på bladplata, 2) innskjæringene i bladkanten og 3) nervemønsteret i bladplata.

1) Beskrivelser etter formen på bladplata. Vanlige bladformer er:

Bladplater med hjerteform (eks. hos småbladlind), lansettform (eks. hos liljekonvall), eggform (eks. hos gråor), 0val form (eks. hos Hosta), omvendt eggform (eks. hos svenskeasal), ellipseform (eks. hos selje) og nyreform (eks. hos nøkkerose).

Bladplater med spadeform (eks. hos middagsblomst), spydform (eks. hos småsyre) og pilform (eks. hos matsyre).

2)Beskrivlser etter Innskjæringer i bladkanten (bladranden)

 Helrandete blad haringen innskjæringer i bladkanten, eks . hos duftsyrin. Dobbelt sagtannete blad har en bladkant med tagger som igjen har tagger i taggene, eks. hos  hengebjørk. Sagtannete blad har en bladkant med tagger, eks. hos solblærespirea. Buktede blad har en kant med buktninger, eks. hos osp.

Lappete blad har grunne innskjæringer i kanten, eks. hos sommereik. Sterkt flikete blad har dype innskjæringer i kanten, eks. hos ornäsbjørk. 3-delte blad, har svært dype innskjæringer i kanten, eks. hos hvitveis.    

3)Beskrivlser etter nervemønstre i bladene

Mest vanlig er fjørnervete, håndnervete, buenervet og linjenervete blad.

Fjørnerva blad har en hovednerve på midten hvor det går ut sidenerver til sidene (som en fjør), eks hos bjørk og løvetann. Håndnerva blad har flere jevntykke nerver som går ut fra ett punkt, som fingrene på en hånd, eks hos lønn. Buenerva blad har nerver som gårpå langs etter bladet i en bue, eks. hos Hosta. Linjenerva blad har paralelle nerver på langs etter bladet, eks. hos grasplanter.

 

Bladstillinger hos planter

Bladstillingen gir uttrykk for bladenes plass på stengelen eller på greinene. Hver planteslekt har sin bestemte bladstilling, eks. har bjørk skruestilte blad, mens leddved har motsatte blad. Vanlige bladstillinger er: skruestilte (spredte) blad, motsatte blad, kransstilte blad og rosettstilte blad.

Skruestilte (spiralstilte eller spredte blad)  og motsatte blad

Hos planter med skruestilte blad sitter bladene på stengelen på en slik måte at en linje trukket oppover gjennom bladfestene, blir en spirallinje. Slektene or (Alnus) og eik (Quercus) har spredte blad.  

Noen plantearter har skruestilte blad, hvor annenhver knopp sitter rett over den første. Knoppene blir dermed sittende i to rader. Slektene lind (Tilia), hassel (Corylus) og mispel (Cotoneaster) har spredte knopper it to rader.

Hos planter med motsatte blad sitter parvis rett overfor hverandre. Ofte står hvert bladpar i rett vinkel i forhold til det ovenfor og nede. Eksempler på slekter med motsatte blad er ask (Fraxinus), leddved (Lonicera) og gullbusk (Fforsythia).

                     Rosettstilte blad                                                        kransstilte blad            

Hos planter med rosettstilte blad danner bladene en rosett ved grunnen av stengelen,  som hos løvetann (Taraxacum officinale). Men mange planter har en rosett ved basis, samtidig med at det sitter blad oppover stengelen og på greinene, som hos bergfrue (Saxifraga cotyledon).

Hos planter med kransstilte blad går bladene ut i alle retninger fra hvert ledd på stengelen, slik at bladene  sitter i kranser på stengelen. Slekta maure (Galium) har kransstilte blad.

 

Øreblad (akselblad)

Øreblad eller akselblad er to små blad som sitter motsatt for hverandre nederst på bladstilken,

Roser (Rosa), ertefamilien (Fabaceae) og maurefamilien (Rubiaceae) har alle øreblad.

 

BLAD HOS 1-FRØBLADETE PLANTER

 Enfrøbladete planter har frø som spirer med kun ett frøblad. Store plantefamilier som er enfrøbladete er grasfamilien, liljefamilien, narsissfamilien og sverdliljefamiliene (med våre løk- og knollvekster) og orkidéfamilien.

 

Ytre bygning av bladet til gras (generell tegning)

Bladet til en enfrøbladet plante, eks. et gras, består som oftest av en bladslire og en bladplate. Bladplata er som oftest linje- eller lansettformet, og den er tynn, smal og forholdsvis lang. Bladets nervemønster er enten linjenervet, som hos gras eller buenervet, som hos eks. Hosta.

Ved stengelen går bladplata direkte over i en bladslire, som er smal, og tynn og som går rundt en del av stengelen. Grasplantene har også en tynn slirehinne, som sitter på overgangen mellom bladsliren og bladplata. Slirehinnas utforming som er spesifikk for hver enkelt art, og derfor viktig i bestemmelsen av grasartene.

 

BLAD HOS NAKENFRØETE PLANTER (NÅLETRÆR)

Oversikt over familier og slekter av nåletrær (bartrær)

Nåletrærne kan deles i to store grupper etter type frukter – konglebartrær og barlinder (Taxus).

Konglebartrærne danner alle kongler som slipper ut frø når de er modne. Hit hører arter innen furufamilien, sypressfamilien, sumpsypressfamilien og kransgranfamilien.

Viktige slekter av nåletrær i furufamilien er  furu (Pinus), gran (Picea), edelgran (Abies), lerk (Larix), seder (Cedrus), douglas (Pseudotsuga) og hemlokk (Tsuga). 

Slekter i sypressfamilien er tuja (Thuja), sypress (Chamaecyparis), einer (Juniperus), ekte sypress (Cupressus), småbiota (Microbiota), vokstuja (Thujopsis) og sandaraksypress (Tetraclinis).

Sumpsypressfamilien rommer nåletreslektene fjellmammuttre (Sequioadendron), redwood eller kystmammuttre (Sequioa), japanseder (Cryptomeria), sumpsypress (Taxodium)   og urtidstre (Metasequoia). 

Siste familie av konglebartrærne er kransgranfamilien med slektene kransgran («Apeskrekk») og kaurifuru (Agathis)

 

Barlindene omfatter slekter som mangler kongler, men frukta er ei bærfrukt som er omgitt av en myk fruktkappe. Viktigste slekt for oss er barlind (Taxus) med flere viktige nåletrær blant våre grøntanleggsplanter. Andre slekter i familien er nøttebarlind (Torreya) og sørbarlind  (Austrotaxus).

 

Bladene til nakenfrøete planter (nåletrær)

Bladene til nakenfrøa planter (bartrær) er enten nåleformet eller skjellformet.  Forskjellene på de to bladformene ses nedenfor.

         Nåleformete blad                                                  Skjellformete blad

 

 

 

Et nåleformet blad har en avlang, svært smal og forholdsvis tykk bladplate, som enten er flat eller kantet.  Videre er nålen oftest relativ stiv, og den har sjelden mer enn en bladnerve som går på langs.  Det aller meste av furufamilien har nåleforma blad.

Et skjellformet blad består av motstående, skjelllignende blad, som ligger nærmest taklagt ovenpå hverandre. Det meste av sypressfamilien, og noen einer har skjellformete blad.