Plantenes blomster og frukter
Blomstens bygning
Lengdesnitt gjennom en fullstendig blomst
En fullstendig blomst består av fire hoveddeler: begerblad, kronblad, pollenblad (støvblad) og fruktblad. Blomsten sitter på blomsterbunnen, som er øvre del av blomsterstilken.
Blomsterdekket (perigon), som skal verne om blomstens beplantningsorganer, består av beger- og kronblad. Når planter har både begerblad og kronblad, har blomsten dobbelt blomsterdekke. Dersom blomsten har enten kronblad eller begerblad, eks. hos tulipan, har den enkelt blomsterdekke. Mangler både beger- og kronblad, er det en naken blomst.
Begerbladene sitter ytterst i blomsten og har til oppgave å verne blomsten mens den er i knopp. Oftest grønne. Begerbladene utgjør blomstens beger, som enten er fribladet (frie begerblad) eller sambladet (sammenvokste begerblad). Noen blomster har ytterbeger, det vil si en krans av små blad som sitter under eller mellom begerbladene.
Kronbladene sitter innenfor begerbladene i blomsten og har til hovedoppgave å verne blomstens formeringsorgan, nemlig pollen- og fruktbladene. Kronbladene utgjør blomstens krone. Insektpollinerte planter har tynne, ofte fargerike kronblad. Hos planter med insektpollinering, er kronbladene tynne blad, ofte med sterk farge, og av og til har de en spesiell blomsterduft, eks. hos enkelte roser. Duften skyldes eteriske oljer. De kan også ha et eller flere såkalte nektarier, som produserer nektar, et sukkerholdig stoff. Hensikten er å lokke bier, humler og andre insekter til blomsten.
Vindpollinerte planter har ofte små eller ubetydelige kronblad, eller de mangler. Bikrone er vedheng eller utvekster på kronbladene, som skjell, krage og pukler.
Som begerbladene er krona (og begeret) er enten fribladet eller sambladet (helkronet). Noen vanlige sambladete blomsterkroner er:
Kuleformet, krukkeformet, rørformet, traktformet og hjulformet krone.
Klokkeformet, flatkraget, leppeformet og maskeformet krone med spore.
Pollenbærerne (støvbærerene) er blomstens hannlige organ. I disse produserer planten pollen (blomsterstøv). En pollenbærer består av pollenstrengen (støvtråden),
som bærer pollenknappen (støvknappen). En pollenknapp er delt i fire pollensekker, som inneholder pollen. De fleste blomster har flere pollenbærere.
Pollenbærer intakt (A) og gjennomskåret (B)
Fruktemnet er blomstens hunnlige organ. Hos de dekkfrøete plantene lukker fruktbladene seg sammen til en beholder, fruktemnet, som inneholder et eller flere frøemner. Fruktemnet består av fruktknute, arr og griffel. Fruktknuten er den nederste delen av fruktemnet hvor frøene sitter. Etter befruktningen utvikles fruktknuten til en frukt. Arret er den klebrige flaten øverst på fruktemnet, hvor pollenet fester seg under bestøvinga. Griffelen er delen mellom fruktknuten og arret. De fleste blomster har et fruktemne. Men noen har flere fruktemner, eks. soleiefamilien (Ranunculaceae). Nåletrær har ingen fruktknute.
Fruktemne intakt (A) og gjennomskåret med frøanlegg (B)
Undersittende, oversittende og omkringsittende blomster
Alt etter hvordan blomsterbunnen (blomsterfestet) er utformet, det vil si hvordan beger, krone og pollenbærere sitter i forhold til fruktemnet, skiller botanikken mellom:
Undersittende blomster – hvor blomsterbunnen er flat eller konveks (utoverbuet), og hvor begerblad, kronblad og pollenbærere er festet under fruktemnet. Eks. hos soleie (Ranunculus) og klokke (Campanula).
Omkringsittende blomster – har en skål- eller krukkeformet blomsterbunn, og hvor beger, krone og pollenbærere sitter langs kanten med fruktemnet i bunnen. Eks. hos roser (Rosa).
Oversittende blomster – har en krukkeformet blomsterbunn som er vokst sammen med fruktemnet og som går rundt hele fruktemnet. Beger, krone og pollenbærere sitter over fruktemnet. Eks. hos eple (Malus).
Tokjønnete blomster har både pollenbærere og fruktemne (flertallet av planter).
Enkjønnete blomster har enten pollenbærere eller fruktemne i blomsten. Har blomsten bare pollenbærere og mangler fruktemne, er den en hannblomst. Har den kun fruktemne er den en hunnblomst.
Sambu planter, eks. furu og gran, har både hann- og hunnblomster på samme plante.
Særbu planter, eks. hos selje og molte, har hann- og hunnblomster på hver sine planter.
3-tallige, 4-tallige og 5-taliige blomster
I blomsten er bladsettene oftest kransstilte, og bladene i en krans står for det meste ut for mellomrommene i neste krans. Antall blad i kransene veksler med planteslaget. Hos enfrøbladete planter er kransene 3-tallige, mens tofrøbladete har kranser med 4- og 5 tallige (4 eller 5 blad).
En blomst hvor alle delene i hver krets er innbyrdes like og står i jevn avstand fra hverandre, er en regelmessig blomst. En slik blomst er radiærsymmetrisk, fordi den kan deles ved flere symmetriplan i halvdeler, som er speilbilder av hverandre. Eks. nellik (Dianthus) og planter i rosefamilien (Rosaceae).
En monosymmetrisk (ensymmetrisk, zygomorf) blomst har bare et symmetriplan. Eks. erteblomst (Lathyrus).
Radiærsymmetriske (f.v.) og monosymmetriske blomster
En blomsterstand er en samling av blomster på en plante (oftest på stengelen). I en blomsterstand sitter blomstene i et regelmessig forhold til hverandre. Blomstens typiske plass på planten er i et bladhjørne.
Finnes hos planter som ikke har blomstene i noen typisk samlet blomsterstand, men hvor blomstne sitter enkeltvis på hver sin stilk. Eks. høs løkvekster som tulipan og påskelilj
Et aks er sittende blomster langs en ugreinet hovedstengel. Eks. hvete, orkide.
En kolbe er et aks med en tykk, kjøttfull hovedstengel. Eks. hos mais og dunkjevle.
En rakle er enkjønnete blomster som sitter tett på en nedoverhengende sidevedstengel. Raklen faller av hel. Eks. hos selje (Salix caprea), bjørk (Betula) og or (Alnus).
I en klase sitter stilkete blomster på en ugreinet hovedstengel. For eksempel har hegg (Prunus padus) en 2-sidig klase, mens liljekonvall (Convallaria majalis) har en ensidig klase.
En topp er en klase hvor blomstene ikke sitter på hovedstengelen, men på sidegreiner. Sidegreinene kan være forgreinet, og de nederste greinene er lengre enn de andre. Eks. hos høstfloks (Phlox paniculata).
En korg består av mange sittende blomster på en bred, kjegleformet eller flat blomsterbunn som er omgitt av høgblad (korgdekket). Alle planter i korgplantefamilien (Asteraceae) har korg, eks. løvetann og hestehov.
En kvast er en samling blomster langs en hovedakse som ender i en toppblomst, og fra hjørnet av bladet under blomsten, går det igjen ut en ny grein, som ender i en ny blomst, osv. Kvasten kan være ensidig, tosidig eller flersidig (skjermkvast).
En halvskjerm er en klase hvor de nederste blomstene har så mye lengre stilker at de når jevnhøyt med de øverste blomstene. Eks. hos åkersennep.
En skjerm består av flere stilkete blomster med omtrent like lange stilker, som går ut fra et elles punkt.
En enkel skjerm (til venstre over), finnes hos smånøkkel, mens pastinakk og marianøkleblom har en sammensatt skjerm.
Et hode er en samling av sittende eller kortstilkete bblomster som sitter på en sterkt frogreinet stengel. Hodet ligner en korg, men mangler korgdekke. Eks. hos kløver.
Hos plantene utvikles den hunnlige delen av blomsten, fruktknuten til en eller flere frukter, etter bestøving og befruktning.
En frukt består av ett eller flere frø og en fruktvegg (frøhus) som omgir frøene. Frøhuset er enten saftig og kjøttfullt eller tørt og hardt. Til vanlig regner vi med fire hovedtyper av frukter: kapsel, nøtt, bær og steinfrukt.
KAPSELFRUKTER
Det som kjennetegner alle typer kapselfrukter er et tørt frøhus, oftest med flere frø og frøene slipper ut av frøhuset før spiring.
Vanlige typer av kapselfrukter er: lokkapsel, hullkapsel, belgkapsel (skolmkapsel), belg (skolm) og skulpe.
Kapselfrukter (f. v.) lokkapsel, hullkapsel, belgkapsel, belg og skulpe
Lokkapselen åpner seg ved at den øvre delen faller av som et lokk. Eks. hos groblad (Plantago major).
Hullkapselen åpner seg ved at frøene slipper ut gjennom flere hull. Eks. hos klokke (Campanula) og valmue (Papaver).
Belgkapselen (skolmkapselen) åpner seg bare etter buksømmen hvor frøene er festet. Eks. hos pion (Paeonia) og akeleie (Aquilegia).
Belgen (skolmen) åpner seg etter både rygg- og buksømmen. Eks. hos erter (Lathyrus) og sibirertebusk (Caragana arborescens).
Skulpen, som er delt av en hinneaktig skillevegg, åpner seg med to klaffer som faller av, mens frøene sitter festet til begge sider av skilleveggen. Eks. hos frøugraset gjetertaske (Capsella).
NØTTEFRUKTER
Det som kjennetegner alle typer nøttefrukter er et tørt frøhus, oftest med ett frø i frøhuset og frøene blir i frøhuset inntil spiring.
Planter med nøttefrukt er bl.a.: villhassel (Corylus avellana) og slekta eik (Quercus). I dagligtale blir ofte ordet nøtt brukt om frukttyper som ligner nøtter. Eks. er valnøtt en steinfrukt, peanøtt en skolm, paranøtt en kapselfrukt og kokosnøtt en steinfrukt.
BÆRFRUKTER
Det som kjennetegner alle typer bærfrukter har et saftig eller delvis saftig frøhus, som er omgitt av et mer eller mindre seig hinne. Bærfrukter har ofte sterke farger. Frøhuset inneholder ofte flere frø, som slipper ut av frøhuset før spiring. Når bæret råtner eller blir spist, blir frøene spredd hver for seg.
Eksempler på planter med bærfrukt er agurk (Cucumis sativus), banan (Musa paradisciaca), blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), daddelpalme (Phoenix dactylifera), kiwi (Actinidia deliciosa), paprika (Capsicum annuum), rips (Ribes rubrum), solbær (Ribes nigrum), stikkelsbær (Ribes uva-crispa), tomat (Lycopersicon esculentum) og vinranke (Vitis).
STEINFRUKTER
Det som kjennetegner alle typer steinfrukter er at de har et tykt, kjøttfult ytre lag, og et hardt indre lag (steinen). Som oftest har frukta ett frø. Men det kan være flere enfrøete steiner i samme frukt, eks. har hyll (Sambucus) 3 steiner i frukta, trollhegg (Rhamnus) 2-4 steiner og mjølbær (Arctystaphylos uva-ursi) 5 steiner i frukta. Frøene blir i frøhuset inntil spiring.
Eksempler på planter med steinfrukt er kirsebær (Prunus), plomme (Prunus domestica), kornell (Swida) og krossved (Viburnum).
Kirsebær Plomme
ANDRE FRUKTYPER
Falske frukter (hjelpefrukter)
Hos falske frukter er det som oftest blomsterbunnen som utgjør det meste av frukta. For eksempel har jordbær en falsk frukt. De virkelige nøttefruktene sitter utenpå bæret, men det vi spiser stort sett er blomsterbunnen. Også nype (Rosa canina) er en falsk frukt.
Hos kjernefrukt (eple og pære) er det kjernehuset med frøene som er den egentlige frukta, mens det tykke, saftige laget utenpå, er den oppsvulmete blomsterbunnen. Bringebær (Rubus idaeus) er et såkalt uekte bær (sammensatt steinbrukt), fordi bringebæret er en samling steinfrukter som sitter på en kjegleformet blomsterbunn.
Falske frukter av (f.v.) jordbær, nype, eple og bringebær.
Spaltefrukt, er en frukt med flere frø. Ved modning sprekker den opp på langs i enfrøete delfrukter, som spres hver for seg. Vanligvis er disse tørre, nøttefrukter. Slike frukter har lønn (Acer) og planter i skjermplantefamilien (Apiaceae) og leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Spaltefrukt med to nøtter
Leddfrukt, er en langstrakt frukt med flere frø. Ved modning deler den seg opp på tvers i enfrøete delfrukter, som spres hver for seg. Leddskulpe, er en type leddfrukt som finnes hos en del planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae), eks. hos kålvekster.
Leddfrukt
