Japanseder
Cryptomeria japonicaEt synonymt navn er skjermgran. Slektsnavnet Cryptomeria stammer fra gresk cryptos, som betyr skjult og meris, som betyr del, part, og som viser til at deler av blomsten er skjult. Artsnavnet japonica betyr fra Japan. På svensk heter treet kryptomeria, mens engelske navn er japanese cedar og sugi.
10-20 m høyt nåletre med tykk stamme, kjegleforma, smal krone, vannrette greiner og grønt bar og nåleforma blad. Kysttre som er sjelden planta i Norge. Klimasone: H3.
Cryptomeria japonica (Japanseder)
Plantebeskrivelse
10-20 m høyt, eviggrønt, sambo nåletre med en tykk stamme, smal kjegleforma krone og vannrette, korte greiner med en tykk, rødbrun bark som flaser av i tynne, smale bånd. Treet blir mellom 40 og 60 m høyt i heimlandet med en stammediameter på 7 m.
Grønne, skruestilte, 1,5-2,5 cm lange, framoverbøyde, 3-4-kantete, nåleforma blad som har en kjøl og to spalteåpningsbånd på begge sider. Nålene blir litt brunlige om vinteren.
Gule hannblomster som blomstrer i juni. Konglene som sitter i enden av sideskudda, er kuleforma, 1-3 cm lange og modner i løpet av 7-10 måneder. Kongleskjellene har tetter som peker utover og en spiss som er bøyd bakover. Brunrøde, flate, 5 mm lange frø med to smale frøvinger.
Vekstkrav og klimasone
Japanseder foretrekker i sur (pH 5-6), sandblandet moldjord som er godt drenert. Treet får lett klorose (gule flekker) på bladene når pH kommer over 7.
Japanseder tilrås plantet til klimasone H3.
Bruksområder
Treet trives best i områder med fuktige somre og stor årsnedbør, det vil si i kyststrøk. I Norge er treet mest plantet i plantesamlinger og parker. Planten tåler bra med luftforurensning.
Allergi- og giftfare
Opplysninger om helseskader ed dyrking av japanseder er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Japanseder trenger sjelden beskjæring.
Formering
Japanseder formeres med frø og skuddstiklinger (grønnstiklinger).
