Misteltein
Viscum albumSlektsnavnet Viscum er et latinsk navn på misteltein (og på fuglelim framstilt av bær fra planten). Artsnavnet album = hvit (bæra er hvit). I Sverige kalles planten mistel, mens noen engelske navn er Mistletoe, European Mistletoe, Common Mistletoe, White Mistletoe, Bbirdlime Mistletoe og Holy wood.
20-70 cm høy, eviggrønn busk som er en halvsnylter, som vokser i krona av flere løvtrær og noen få nåletrær. Grønne, gaffelgreina kvister, motsatte, avlange, sittende, tykke, læraktige blad, små gulgrønne blomster og kvite bærfrukter. Planten som regnes som en kuriositet er totalfredet i Norge. Klimasone: H4.
Viscum album (Misteltein) Foto: Tiril Myhre Pedersen, Artsdatabanken.no
Plantebeskrivelse
20-70 cm høy, eviggrønn, særbo busk som snylter på greinene til ulike løvtrær, oftest lind (Tilia), lønn (Acer), hagtorn (Crataegus), poppel (Populus), bjørk (Betula), eple (Malus), rogn (Sorbus) og asal (Hedlundia), samt noen nåletrær som enkelte furu (Pinus) og edelgran (Abies). Planten danner tette, avrundede skuddmasser, gjerne oppe i krona på trærne. Hele planten er giftig og den benyttes i naturmedisinen.
Misteltein er en interessant og eiendommelig plante på grunn av sin levemåte. Den er en typisk halvsnylter, idet plantens grønne deler inneholder klorofyll og utfører fotosyntese, mens røttene, såkalte haustorier, brer seg inne i vertsplanten hvor de tar opp vann og mineralnæring.
Kvistene er grønne, gaffelgreinet og ofte hengende med motsatte, tykke, 3-5 cm lange, smalt avlange, læraktige og nærmest sittende blad. Bladene blir over ett år gamle før de felles.
Små, gulgrønne blomster, som sitter 3-5 sammen i korte kvaster i april-mai.
Fruktene er små, runde hvite bær med 1-3 frø, som har en grønn frøkime som begynner å utføre fotosyntese allerede mens den er inne i frukta. Fruktene sitter på hele vinteren til i april, om de ikke blir spist av fugler. Frøene går raskt gjennom fuglenes fordøyelseskanal og kommet ut festet til lange klebrige tråder. Når denne fugleskitten fester seg til greiner i trekronene vil frøene begynne å spire.
Vekstkrav og klimasone
Misteltein er en halvsnylter som er totalfredet i Norge, og som er avhengig av veksten til vertplanten. Men det er tillatt å så frø på egnet trær for å få fram nye planter.
Viscum album tilrås plantet til klimasone H4.
Bruksområder og myter om misteltein
Misteltein regnes ofte som en kuriositet i en hage eller plantesamling. Planten er tidligere brukt i dekorasjonssammenheng, men siden planten er fredet blir dette vanskelig i dag.
Internasjonalt har misteltein lange tradisjoner som fruktbarhetssymbol og til dekorasjoner, særlig i forbindelse med julefeiringen.
Ifølge en eldgammel tradisjon som går tilbake til gamle juleblot og fruktbarhets riter, er det lov for en mann å kysse en hvilken som helst kvinne som skulle finne på å stå under en misteltein i jula.
Misteltein er kjent fra norrøn mytologi
Misteltein er kjent fra norrøn mytologi fordi veden av misteltein ble brukt til den pilen som drepte guden Balder. Vennene hans hadde fått alle treslagene til å love at de ikke skulle skade Balder, men de glemte den lille busken misteltein som vokste i krona på andre treslag. Loke benyttet seg av denne forglemmelsen og drepte Balder med en pil laget av misteltein.
Allergi- og giftfare
Hos misteltein er hele planten giftig. Ekstrakter av misteltein brukes i naturmedisinen. Rapporter om forgiftningstilfeller ved dyrking er ikke kjent i Norge. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Beskjæring av misteltein som vokser oppe i trekronene brukes ikke og er unødvendig.
Formering
Misteltein formeres med frø som spirer gjennom barken på vertplanten. Frøet bør legges under barkfliker på greiner som er 5-10 cm tykke og som er minst 1,5-2 m over bakken. En sikker fruktsetting beror på at både hann- og hunnplanter er til stede, siden planten er særbo.
