Storfrytle
Luzula sylvaticaSynonyme navn er skogstjerne, Luzula silvatica og Luzula maxima. Slektsnavnet Luzula er trolig etter latin lucere, lyse, glinse, som kan sikte til blomstene og frøene. Navn på frytle hos Luigi Anguillara, 1561. Artsnavnet sylvatica/silvatica = som vokser i skog. Engelske navn er Greater Wood Rush og Luzula maxima.
40-60 cm høy, flerårig, eviggrønn, tuedannende sivplante med saftige, mørkegrønne, lansettformete blad og endestilte blomsterkvaster i mai-juni. Rabattplante i skyggefulle omgivelser. Klimasone: H5.
Luzula sylvatica (Storfrytle) Foto: jet-seeds.com
Plantebeskrivelse
40-60 cm høyt, flerårig, eviggrønn, sivplante som danner tuer med saftige, mørkegrønne, lansettformete, renneformete blad med hår i kanten. Aks med grasblomster i endestilte kvaster i mai-juni. Frukta er en kapsel med bare 3 frø.
Vekstkrav og klimasone
Storfrytle trives best i en jevnt fuktig, humusrik, leirholdig jord, i skyggefulle omgivelser. Den vokser også bra i tørrere jord.
Storfrytle tilrås plantet til klimasone H5.
Bruksområder
Storfrytle er en god bunndekkeplante under trær og store busker. Graset benyttes også som snittblomster i buketter med friske blomster.
Allergifare
Luzula er vindpollinerte planter som normalt ikke skaper noen pollenallergier. Andre helseproblemer med dyrking er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Storfrytle formeres med deling eller med frø. Planten selvsår seg.
Sorter
Luzula sylvatica ‘Marginata’ er 40-60 cm høy med mørkegrønne blad som har en hvit kant.
Luzula sylvatica ‘Tauernpass’ danner en liten tue med brede, lysegrønne blad.
