Lyssiv

Juncus effusus

Slektsnavnet Juncus av latin og betyr siv. Navnet ble første gang brukt av Plautus, død 184 f.Kr. Artsnavnet effusus = spredning. Noen engelske navn er Rush, Soft rush, Bog rush, Common rush og Juncus.

Familie Sivfamilien (Juncaceae)

Hjemsted/Opphav Lyssiv er viltvoksende nesten i hele verden i kjølige, tempererte områder, blant annet i Europa, Asia, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. I Norge er lyssiv vanlig på Østlandet nord til Ringsaker, og i kyststrøk nordover til Nordland. Planten er en såkalt kosmopolitisk art (“verdensborger”), som har dannet ulike raser på flere steder på kloden.

50-120 cm høy, flerårig, eviggrønn sumpplante med krypende jordstengler, opprette, lange, tynne, friskt grønne strå med knipper av små, lysebrune blomster, i juni-august. Klimasone: H8.

Juncus effuses (Lyssiv) Foto: mowildflowers.net

Plantebeskrivelse

50-120 cm høy, flerårig, eviggrønn, opprett, tuedannende, sump- og vannplante med krypende jordstengler, lange, tynne, runde, glatte, friskt grønne strå med langsgående striper. Bladslirene er nærmest mørkebrune. Flate, smale graslignende blad. Litt nedenfor toppen av stråene dannes knipper av små, lysebrune blomster, fra juni-august. Frukta er en kapsel.

Vekstkrav og klimasone

Lyssiv trives best i fuktig, humus- og leirholdig jord og den kan plantes i områder med lavvann, på solrike steder.

Lyssiv tilrås plantet til klimasone H8.

Bruksområder

Lyssiv er lite brukt i hagesammenheng. Vanligvis vokser planten i grøfter, myrer, sumper, våte beitemarker og langs kantene til innsjøer og elver,

Allergi- og giftfare

Slekta Juncus har stor pollenproduksjon, men forårsaker ingen påviselige pollenallergier. Andre problemer ved dyrking er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Lyssiv formeres ved deling.