Mikaelskrone
Fritillaria michailovskyiSlektsnavnet Fritillaria er av fritillus = terning, beger (blomsterformen). Artsnavnet michailovskiy, betyr Michalilovskys plante. I Sverige kalles planten guldkantad klocklilja, mens engelske navn på planten er Michael’s Flower og Michailovski Fritillary.
15-20 cm høy, flerårig løkplante med en 2,5 cm bred løk, stengel med få grågeønne, langsmale blad og hengende, klokkeformete, brunfiolette blomster med en gul kant, i mai-juni. God fjellhageplante. Klimasone: H4-5.
Plantebeskrivelse
15-20 cm høy, flerårig løkvekst med en rund, litt flattrykt, 2,5 cm bred løk. Fra løken vokser det opp en stengel med noen få, langsmale, grågrønne blad som sitter spredt. Toppen av stengelen er bøyd og her sitter 1-4 hengende, klokkeformete blomster. Ca. to tredjedeler av blomsten fra festet og utover er brunfiolett, mens den ytterste tredjedelen er klargul. Blomstring skjer i mai-juni. Frukta er en kapsel.
Vekstkrav og klimasone
Mikaelskrone trives best i en veldrenert jord med mye grus og sand foruten mold, på en lun og varm og solrik plass. Planten bør få stå i ro.
Planten tilrås plantet til klimasone H4-5. Planten kan dyrkes på lune steder opp til Trøndelag.
Bruksområder
Mikaelskrone egner seg godt i fjellhager og andre bed der den kan holdes lett fuktig om sommeren, men tørt om vinteren.
Planting og stell av løken
Riktig leggetid for løken er om høsten i september og oktober. Leggedybde er 8-10 cm og med en avstand mellom løkene på 8-10 cm. Den bør ikke ha det for tørt om sommeren. Den bør få stå i ro i flere år.
Allergi- og giftfare
Alle som er i kontakt med planter fra slekta Fritillaria (krone) bør vise forsiktighet, da plantesafta kan virke irriterende på hud- og slimhinner. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Mikaelskrone formeres med sideløker på sensommeren eller tidlig om høsten.