Persiablåstjerne

Othocallis mischtschenkoana

Et synonymt navn er Scilla mischtschenkoana. Slektsnavnet Othocallis, av otheo = å puffe, støte og kallos = vakker. Artsnavnet mischtschenkoana er etter den russiske botanikeren Pavlov Ivanovitsj Misjtsjenko (1869-1938), som samla planter i Georgia. Det svenske navnet er persisk blãstjãrna, og noen engelske navn er Misczenko Squill, Early Squill og White Squill.

Familie Aspargesfamilien (Aspargaceae)

Hjemsted/Opphav Othocallis mischtschenkoana hører naturlig heime i Iran og Kaukasus, hvor den vokser i grasbakker i fjellet.

10 cm høy, flerårig, urteaktig løkplante med en liten, eggformet løk, rosettstilte, linjeforma blad og lyseblå/hvite, stjerneforma blomster i klaser, i april-mai. Rabattplante. Klimasone: H6.

Othocallis mischtschenkoana (Persiablåstjerne) Foto: biolib.cz

Plantebeskrivelse

10 cm høy, flerårig, urteaktig løkplante med en liten, eggformet løk med et fiolett skall. Fra løken vokser det opp 3-5, glinsende lysegrønne, rosettstilte, linjeforma, ca. 3 mm brede blad, som dannes samtidig med blomstene. Etter blomstring visner bladene.

Stjerneformete, lyseblå/hvite, 2,5 cm brede blomster med en mørkere blå midtnerve på hvert blomsterdekkblad. 2-6 blomster sitter samlet i en litt glissen klase. Blomstring: mars-april. Frukta er en kapsel med små, brune frø.

Vekstkrav og klimasone

Persiablåstjerne har ingen spesielle jordkrav, men den trives best i veldrenert, men ikke for tørr jord i sol eller halvskygge. Overflødig vatn må få renne bort.

Othocallis mischtschenkoana tilrås plantet til klimasone H6. Den kan dyrkes over det meste av landet vårt, og er herdig i lavlandet til Troms.

Bruksområder

Persiablåstjerne er en god plante i fjellhagen, steinpartier, plener, naturmark og under trær og busker, samt langs kanter av bed.

Planting og stell av løken

Riktig leggetid for løk er september-oktober. Leggedybde er 10-12 cm og avstand mellom løkene er 8-10 cm. Deling eller omplanting bør foregå på sensommeren eller høsten. Den bør få stå urørt på samme plass i årevis.

Allergi- og giftfare

Planten er giftig, men det fines ingen rapporter om helseproblemer med dyrking av planten. Plantesafta inneholder hud- og slimirriterende stoffer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Den formeres ved fradeling av sideløker. Planten kan frøså seg.