Tyrkerblåstjerne
Scilla bifoliaEt synonymt navn er tidlig blåstjerne. Slektsnavnet Scilla, av gresk skilla, som egentlig er navnet på en annen plante, nemlig strandløk. Artsnavnet bifolia = med to blad. Det svenske navnet er tidlig blãstjãrna, mens noen engelske navn er Alpine Squill, Two-Leaved Squill og Early Spring Squill.
10-20 cm høy, flerårig, løkplante med en 1-2 cm bred, hvit løk, rosettstilte, linjeforma blad og blålilla, stjerneforma blomster, som vender oppover, i mars-april. Plante for fjellhager og rabatter. Klimasone: H6.
Plantebeskrivelse
10 – 20 cm høy løkplante med en 1-2 cm bred, hvit løk. Fra løken vokser det opp 2 (3), grunnstilte, linjeforma, jevnbrede blad, som dannes samtidig med blomsterstengelen, som er helt omsluttet av bladene ved basis.
Blåfiolette, stjerneformete, 2-3 cm brede blomster som sitter samlet på et blomsterskaft, i en ensidig klase med opptil 10 blomster pr. klase. Blomstene vender oppover. Blomstringstid: mars-april. Frukta er en kapsel.
Vekstkrav og klimasone
Tyrkerblåstjerne har ingen spesielle jordkrav, men den trives best i veldrenert, jevnt fuktig, sandblandet moldjord i sol eller skygge. Overflødig vatn må få renne bort.
Scilla bifolia tilrås plantet til klimasone H6. Regnes som herdig i lavlandet til Troms.
Bruksområder
Tyrkerblåstjerne er en god plante i fjellhagen, steinpartier, plener, naturmark og under trær og busker. Planten forviller seg.
Planting og stell av løken
Riktig leggetid for løk er september-oktober. Leggedybde er 8-10 cm og avstand mellom løkene er 8-10 cm. Deling eller omplanting bør foregå på sensommeren eller høsten. Den bør få stå urørt på samme plass i årevis.
Allergi- og giftfare
Scilla er en giftig plante, men det fines ingen rapporter om helseproblemer med dyrking av planten. Plantesafta inneholder hud- og slimirriterende stoffer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Tyrkerblåstjerne formeres ved deling av etablerte løker. Planten kan selvså seg.