Allehånde

Botanisk beskrivelse

10-12 m høyt, opprett, eviggrønt tre som vokser i tropiske områder. En sterkt forgreinet krone og en slank stamme med en myk, lysgrå, velluktende bark hvor det ytterste laget skaler av hvert år, og de nederste greinene sitter relativt høyt over bakken. Motsatte, lansettformete, glinsende, mørkegrønne, 10-15 cm lange blad med en tydelig midtnerve og med kjertelceller på undersiden som avgir en aromatisk duft når de gnies. Bladene ligner på laurbærblad.

Små, grønnhvite, sterkt duftende blomster som sitter i klaser i bladfestene ytterst på greinene. Blomsten har tallrike pollenbærere og ligner en myrteblomst (Myrtus communis). Det dannes blomster på både hann- og hunntrær (dioica = tokjønnet). Frukta er et glinsende steinfrukt med 2 nyreformete, grønne frø som umodne og med purpurrøde, nesten svarte frukter som modne. Tørkede bær er ca. 5 mm brede, glatte eller litt rynkete med en gulbrun farge.

Vekstkrav

Allehånde trives best i en jevnt fuktig, men veldrenert, sandrik moldjord med en pH mellom 6,8-7,5, i sol og halvskygge. Den vokser også bra i t leirholdig jord.

Historie

Da den italienske handelsmannen og oppdagelsesreisende Kristoffer Columbus seilte vestover for å finne sjøveien fra Europa til India i 1492, ønsket han samtidig å bryte arabernes monopol på krydderhandelen. På reisen hadde han med seg blant annet pepper, og da han kom til Jamaica viste han fram fruktene til de innfødte og spurte dem om det vokste slike der. Urbefolkningen svarte bekreftende og viste Columbus allehåndetrær. Da allehånde ligner vanlig pepper, trodde de at de hadde hadde funnet pepper, og kalte krydderet for pimienta de Jamaica (pepper fra Jamaica).

Allehånden kom til Europa fra Jamaica og spanske oppdagelsesreisende, tidlig på 1500-tallet. Fremdeles er det nesten utelukkende på Jamaica at allehåndeplanten dyrkes. Men brukes av allehånde er gått sterkt ned.

Bruk

Av allehåndetreet benyttes først og fremst tørkede frukter og blader. Bladene kalles West Indian bay leaf (vestindiske laurbærblad), og anvendes i sauser og gryteretter eller i marinade til kjøtt som skal røykes og tørkes. Til røykingen brukes gjerne ved fra allehåndetreet. Smaken er en blanding av kryddernellik, pepper, kanel og muskat.

I Asia og Østen brukes praktisk talt ikke allehånde, og krydderet brukes lite i Afrika. Men i den etiopiske krydderblandingen berbere dukker krydderet pussig nok opp. Allehånde inngår i en rekke krydderblandinger og brukes også til å smaksette likører, blant annet Benedictine og Chartreeuse. Fra bladene presses det ut olje som brukes i produksjonen av pølser.

De små fruktene håndplukkes før de er modne og spres utover bakken og soltørkes i cirka to uker. Om kvelden må de tas inn for å beskyttes mot nattefukten, for så flyttes ut igjen i sola om morgenen. Modne eller nyplukkede frukter har nesten ingen smak, den kommer først fram under tørkeprosessen.

Hele planten inneholder eugenol som har endedøvende virkning og lokalt i Karibia blir bladene gjerne tygget mot tannverk.

Allehånde brukes i bakverk og i frukt- og rosinkaker. I Norge er det mest kjent som krydder i sylte og retter av blod og lever.

Allergifare

Rapporter om helesproblemer ved hobbydyrking av allehånde er ikke funnet.

Formering

Allehånde formeres med frø eller med halvmodne stiklinger.