Anisisop

Anastache foeniculum

Synonyme navn: indianerisop, storisop, fenikelisop, Agastache anethiodora, Lophantus anisatus og Stachys foeniculum. Slektsnavnet Agastache er gresk og kommer av Agon = mye og stachys = aks. Artsnavnet foeniculum, latinsk navn på finkel (feniculum) hos Cato, død 149 år før Kristus. I Sverige brukes blant andre navn anisisop og anisört, og noen engelske navn er Anise hyssop, Blue giant hyssop, Fennel giant hyssop, Lavender hyssop, Licorice mint, Anise mint, Indian mint og Wonderhoney plant.

Familie Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Hjemsted/Opphav Anastache foeniculum er viltvoksende i Nord-Amerika. men også som prydplante. I Norge er planten funnet forvillet her og der etter frø som er spredt fra hager.

50-80 cm høy, flerårig, aromatisk, plante, som hos oss dyrkes som en sommerblomst. Opprett, kraftig plante med 4-kantete stengler, ovale, spisse, sagtannete blad og blålilla (hvite finnes) blomster i lange, opprette aks. Dyrkes mest i potter. Krydder-, medisin- og prydplante.

Agastache foeniculum (Anisisop) Foto: rhs.org.uk

Botanisk beskrivelse

50-80 cm høy, flerårig krydder- og prydplante, som oftest dyrkes som en ettårig plante hos oss på grunn av dårlig herdighet (klimasone H2). Planten har en opprett, kraftig vekst, 4-kantete stengler og ovale, spisse, sagtannete blad med en frisk grønn overside og en lysere, hårete underside. Hele planten har en aromatisk, sterk krydret duft av en blanding av mynte, anis eller sitron.

Blålilla (av og til hvite), duftende blomster som sitter i lange aks, fra juni til frosten kommer. Frukta er en spaltefrukt som er dannet av 4s små nøtter.

Vekstkrav

Anisisop trives godt i en veldrenert, godt sandholdig, kalkholdig, relativt mager jord i sol og halvskygge. Ved sterk gjødsling vil planten lett legge seg ned.

Historie

Anisisop har lang tradisjon som medisinplante blant urbefolkningen i Nord-Amerika. Både blader og røtter ble benyttet til å koke et brygg mot forkjølelse og fordøyelsesbesvær. Planten ble også brukt som søtningsmiddel. I Kina har planten blitt brukt til å kurere blant annet hodepine og angina.

Opprinnelig ble den innført til Europa av birøktere. Blomsten er nemlig rik på honning, og tiltrekker seg bier, humle og andre pollinerende insekter.

Bruk

Av anisisop, med en tydelig anissmak, er det mest bladene som brukes, enten friske eller tørkede. Friske blader fra anisisop passer godt til fisk, kylling og annet lyst kjøtt. Bladene kan også hakkes opp og brukes i urtesmør, eller de kan tørkes og brukes til te.

Frø og blomster kan også brukes i matlaging. Frøene brukes som smakstilsetning i for eksempel kaker og kjeks. Blomstene gir et fint fargeinnslag i salater, desserter, drinker og leskedrikker. De kan også kandiseres (overtrekkes med sukker) og brukes som kakepynt. Uttrekk av anisisop blir også brukt i aromaterapi, parfymer og i brennevin.

Anisisop blir ofte dyrket som en prydplante på grunn av sine vakre blålilla blomster.

Den plantes kanskje mest i større krukker, men den kan også godt plantes i bed sammen med andre planter.

Allergi- og helsefare

Rapporter om at helseproblemer ved dyrking av anisisop er ikke kjent. Men blomstene dufter sterkt, og duftoverfølsomme personer kan oppleve ubehag i nærheten av tette plantinger av planten. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Anisisop formeres med frø, som sås inne i slutten av mars ved en temperatur på ca. 20 grader. Plantene plantes så ut på vokseplassen når faren for nattefrost er over.