Agurkurt
Borago officinalisSynonyme navn er borago, hjulblomst, isblomst og Borrago officinalis. Slektsnavnet Borago, navn på agurkurt hos Albertus Magnus, død 1280. Artsnavnet officinalis = som tilhører apoteket (medisinplante). I Sverige heter planten gurkört og i England brukes navn som Borage, Burrage, Beebread, Star-flower og Tailwort.
50-70 cm høy, ettårig, urteaktig plante med stivhårete, grågrønne stengler, ovale, lansettformete, hårete, ru blad og store, himmelblå, stjerneformete blomster i en kvast i juli-august. Krydder- og medisinplante.
Borago officinalis (Agurkurt) Foto: plants.ces.ncsu.edu
Botanisk beskrivelse
50-70 cm høy, ettårig, urteaktig plante med stivhårete, opprette, grågrønne stengler og spredte, ovale eller lansettformete, hårete blad med en ru, rynket overflate. De øvre bladene er sittende, mens de nedre bladene har bladskaft.
Store, himmelblå, stjerneformete blomster som sitter i en kvast fra juli-august. Blomsten har 5 frie kronblad og pollenbærere som peker innover og danner en kjegle midt i blomsten. Frukta er ei spaltefrukt som består av 4 smånøtter.
Vekstkrav
Agurkurt trives best i godt drenert, men jevnt fuktig, kalkholdig, næringsrik, sandblandet moldjord på en solrik vokseplass.
Historie
Agurkurt en en gammel kulturplante fra området rundt Middelhavet. Ifølge den romerske botanikeren og militærlegen Dioskorides skulle planten «glede hjertet og fjerne triste tanker», og soldatene fikk en styrkedrikk med agurkurt før de gikk I kamp.
Innen folkemedisinen har agurkurt blitt brukt mot blant annet premenstruelle plager, revmatiske lidelser, luftveisplager og omslag på sår og betent hud.
Bruk
Bladene har en lett bitter, forfriskende og kjølende smak som kan minne noe om agurk (derav navnet agurkurt). Blad av unge, friske blad brukes ofte i salater. Tørkete blad taper raskt aroma. Større blad kan kokes på samme måte som spinat, og serveres opphakket i stuinger. Blomstene kan også spises, enten rå i salater eller de kan kandiseres og brukes som pynt på desserter og kaker.
Som medisinplante stimulerer agururt stoffskiftet og planten er både svette- og urindrivende. Urtete laget av agurkurt er bl.a. blitt brukt for å rense huden for kviser og utslett, ved leddbetennelser og revmatisme, ved infeksjoner og for å dempe feber. Teen virker også slimløsende og åpner tette luftveier, derfor kan den være et aktuelt middel ved forkjølelse, influensa, sår hals og luftveisinfeksjoner. Slimstoffene i agurkurt kan lindre sårhet og irritasjon i hals og bronkier.
Agurkurt er en honningplante som tiltrekker seg bier og andre pollinerende insekter.
Allergi- og giftfare
Rapporter om helseproblemer ved dyrking er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Agurkurt formeres mest med frø. Frøene sås om våren, enten innendørs eller direkte på vokseplassen.
