Paprika

Botanisk beskrivelse

40-120 cm høy busk, som vanligvis er ettårig. Tynne, godt forgreina stengler med grønne, lansettformede, mørkegrønne, blanke og opptil 15 centimeter lange blad.

Hvite, lyslilla eller grønnhvite, stjerneforma eller klokkeforma blomster. Etter blomstring dannes bærfrukter med varierende form og farge, og fruktene er grønne før de blir modne, men varierer i farge i moden tilstand fra lysegul og oransje til dyp rød og fiolett. Fruktene er hule og inneholder en mengde små, hvite og flate frø.

Vekstkrav

Piper nigrum trives best I en jevnt fuktig, men veldrenert, godt sandholdig humusjord både I sol og skygge. Planten vokser også bra I annet jordsmonn.

Historie

Paprikaplantene kommer opprinnelig fra Sør-Amerika hvor den har vært kultivert der i over 6000 år. Planten kom til Europa på 1500-tallet da de spanske conquistadorene  vendte hjem og ble raskt populær. I dag dyrkes paprika i stor målestokk i Europa, spesielt i Spania og Ungarn. Disse landene er også blant verdens største forbrukere av paprika.

Bruk

Hos paprika er det fruktene fra planten som brukes. Den brukes både som grønnsak og males til krydder. Smaken er aromatisk og søtaktig, vanligvis ikke sterk.

Paprika kan spises rå, kokt, syltet, stekt eller dehydrert. Dette krydderet gir både smak og farge til maten og passer i en rekke middagsretter, som supper, sauser, eggretter, pølser og allslags gryteretter. Noen paprika brukes også som fargestoff i noen matvarer.

Kaprikaekstrakter brukes også i farmasøytiske produkter mot blant annet leddgikt og fotsopp. Fruktene inneholder mange fytokjemikalier, inkludert vitamin C, vitamin A, flavonoider, antocyaniner og karotenoider. samt capsaicinoider, som er krydrete komponenter i paprika.

Allergifare

Rapporter om helseproblemer ved hobbydyrking av paprika er ikke funnet.

Formering

Pepper formeres mest vegetativt med stiklinger.