Safran

Botanisk beskrivelse

15-20 cm høy, flerårig knollvekst med kraftige røtter og en flatrund knoll som er omgitt av tørre blad. Knollene danner nye knoller oppå de gamle. De gamle visner bort når de nye knollene har fått tilstrekkelig med næring. Derfor kan ikke gamle krokusknoller brukes til planting neste år.

Rosettstilte, smale, stive, 4-8 cm brede blad med innrullede kanter som dannes både under og like etter blomstring.

Purpurfargete, traktformede, 6-8 cm lange blomster med et smalt kronrør som utvider seg til et håret, hvitt eller gultonet svelg som øverst går over i utstående lapper. Griffelen er lang og trådformet med 3 tynne, flate, linjeformete, brunrøde, 2-3 cm lange arr som lukter sterkt og smaker aromatisk. Det er arrene I blomsten som høstes og som utgjør krydderet safran. Blomstring om høsten i september.

Vekstkrav og klimasone

Safrankrokus stiller ingen større krav til jorda, bare den er veldrenert. Men den trives godt i en tørr, lettere, næringsrik jord i sol og halvskygge. Men bladene må ikke fjernes før de visner ned etter blomstring.

Crocus sativus tilrås plantet til klimasone H5.

Planting og stell av knoller

Riktig leggetid for løk av krokus er om høsten i september-oktober. Det er vanlig å plante krokus i grupper. Både leggedybde og planteavstand er 10-15 cm.

Historie

Safran er verdens mest kostbare krydder. Det blir som nevnt før, fremstilt av arrene I blomstene hos safrankrokus. Safrankrokus har trolig vært dyrket i over 3000 år. Krydderet brukes mest for fargens skyld.

Enkelte steder ble planten ansett som hellig og ble brukt som offergave til gudene. Safran nevnes også i Det gamle Testamente I bibelen, i Høysangen 4,14: “Nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra ogaloetrær og alle de beste velluktende urter”. Etter Romerrikets fall forsvant safranen fra Europa. Men den vendte tilbake i korsfarertiden, da korsridderne stiftet bekjentskap med det arabiske kjøkken. Til Norge kom safran trolig på 1600-tallet.

Bruk

Både krydderet, fargeplanten og medisinen safran har sitt utgangspunkt I de tørkede arrene i blomsten til safrankrokusen. Visstnok trengs det ca. 150 000 arrfliker og 400 timers arbeidsinnsats for å få ett kg tørket safran og derfor er safran verdens dyreste krydder.

Safran har en mild og svært aromatisk og eiendommelig, medisinlignende duft, som ikke finnes hos noe annet krydder. Smaken er særlig god til fisk og annen sjømat. Den franske fiskesuppen bouillabaisse, spansk paella, milanesisk risotto og svenske ”lussekatter” er alle retter som er farget og krydret med safran.

Safran benyttes også til farging av ost, smør, bakverk og konfekt. Brennevin og likører kan gjøres vakkert gullgule med tilsetning av litt safran, og slike drikker bidrar til å stimulere appetitten. Safran har en utstrakt anvendelse i det asiatiske kjøkken, men fordi safran er så dyrt anvendes gurkemeie nå ofte som erstatning. I Norge brukes kryddret mest i bakverk

Allergi- og giftfare

Crocus har en plantesaft som kan virke irriterende på hud og slimhinner, og nervesystemet kan påvirkes om plantedeler spises. Innendørs dyrking av krokus kan medføre overfølsomhetsreaksjoner hos enkelte. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Safrankrokus formeres ved sideløker på sensommeren eller om høsten.