Sitronmelisse

Botanisk beskrivelse

30-60 cm høy, flerårig krydderplante, med en opprette, godt forgreinete, 4-kantete stengler med motsatte, kortstilkete, hjerteformete, lysegrønne, mykhårete blad med en grovtannet bladkant. Dersom noen plantedeler gnies mellom fingrene kjennes en sterk, sitronaktig duft.

Små, hvitrosa blomster fra juni til september, som sitter innerst ved bladstilken. Blomsten har et oppoverbøyd kronrør og to begerfinner. Frukta er en spaltefrukt.

Vekstkrav og klimasone

Sitronmelisse liker seg i de fleste typer jord, men trives best i en jevnt fuktig, men godt drenert, næringsrik, kalkholdig, sandblandet moldjord på en vokseplass med sol og en god del skygge. Vokser også bra i godt leirholdig jord.

Melissa officinalis tilrås plantet til klimasone H3-4. I Norge dyrkes den mest som en ettårig plante, ofte i potter før utplanting.

Historie

Sitronmelisse er en gammel legeplante og krydderplante som ble dyrket av grekerne og romerne i gamle klosterhager for over 2000 år siden. Grekeren Theophrastus, som var en nær venn av Aristoteles, skrev om sitronmelisse i sitt Historia Plantarum, ca. 300 år før Kristus. På Karl den Stores tid (742–814) ble planten plantet i alle klosterhager på grunn av sine medisinske virkninger. Planten skulle gjøre godt for hjertet og den ble betegnet som en «livseliksir».

Den ble introdusert i Europa på 700-tallet. Til Nord-Amerika kom planten fra Europa med de første kolinistene. Den ble dyrket i Gardens of Monticello, som var designet av den amerikanske statsmannen Thomas Jefferson.

På grunn av sin gode lukt og blomstens innhold av honning, tiltrekker den seg lett bier, og den har vært viktig i honningproduksjonen opp gjennom historien. Forfatteren Elizabeth Pomeroy skriver at bier aldri forlater en hage der planten dyrkes. Planten har alltid vært en selvskreven plante i urtehager hvor det ble laget urtete av bladene på planten.

Bruk

Av sitronmelisse brukes friske blader i matlaging. Smaken er frisk og sitronaktig. Sitronmelisse er svært anvendelig som krydder og passer til alle retter man ønsker tilsatt en lett sitronsmak.

Sitronmelisse passer til retter med kylling, svin og fisk. Bladene er også velegnet til å smaksette supper, sauser, majones, marinader og eddik. Noen blader i salaten, fruktsalaten, eller annen dessert og i kalde drinker er også godt. Tørkede blader kan benyttes til urtete.

Til drikker brukes sitronmelisse til å smakssette likører, blant annet likørene Chartreeuse og Benedictine, som er en del av den kjente brennevinet Melissengeist. Brennevinet er et universalmiddel som anvendes i bestemte fortynninger, dels til innvortes bruk, men også utvortes gjennom massasje mot tretthet og overanstrengelse, mot appetittløshet og som styrkemiddel ved rekonvalesens.

Fra sitronmelisseplanten kan det skilles ut en olje som er viktig innen aromaterapien. Den eteriske oljen fra sitronmelisse har både en beroligende og oppløftende virkning, og er meget nyttig i behandling av stresshodepine og migrene.

Sitronmelisse er også en av de mest attraktive plantene til bier (navnet Melissa betyr honningbie) og en rekke andre insekter.

Til sist skal nevnes at planten også er en viktig prydplante som fortsatt plantes i hager og parker.

Allergi- og giftfare

Sitronmelisse er ikke giftig, men hos enkelte personer kan den skape overfølsomhetsreaksjoner ved nærkontakt med planten. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Sitronmelisse kan formeres med deling, stiklinger eller med frø.