Peppermynte
Mentha x piperitaSynonyme navn er Myntha piperita og Myntha dumetorum. Slektsnavnet Mentha er etter ei vannnymfe Menthe i gresk mytologi, som ble forvandlet av Persephone til en mynteplante som hevn for Minthes pågående affære med Hades (mann til Persephone). Navn på mynte hos Hippokrates, 400 år før Kristus. Artsnavnet piperita, fra latin piper = pepper, som viser til plantens aromatiske og skarpe smak. I Sverige kalles planten pepparmunta, mens i England brukes navn som Peppermint, Mint, Brandy mint, Balm mint, og Curled mint.
60-90 cm høy, flerårig, opprett plante med underjordiske utløpere, glatte, rødlige stengler, motsatte, brede, lansettformete, mørkegrønne blad og små, rødfiolette, duftende, blomster i akslignende blomsterstander, i juli-august. Planten har en aromatisk mintduft. Rabatt- og krydderplante. Klimasone H7.
Mentha x piperita (Peppermynte) Foto: plants.ces.ncsu.edu
Mentha x piperita (Peppermynte) Foto: plants.ces.ncsu.edu..
Botanisk beskrivelse
60-90 cm høy, flerårig plante, som sprer seg ugrasaktig med underjordiske utløpere (stoloner) som danner røtter. Glatt, blank, 4-kantet, rødfarget, godt forgreinet stengel og motsatte, stilkete, brede, lansettformete, tannete, mørkegrønne og litt purpurfargete blad. Hele planten har en mintduft.
Små rødfiolette, stilkete, duftende blomster som sitter i kranser, som er samlet tette aks. Blomsten har en regelmessig, rørforma krone med 4 fliker, beger med 5 tenner og 4 sprikende pollenbærere. Blomstring skjer i juli-august. Frukta er ei brun spaltefrukt med 4 glatte, brune nøtter.
Vekstkrav og klimasone
Peppermynte vokser godt i flere typer jordsmonn, men som trives best i en jevnt fuktig, men godt drenert, næringsrik, sandblandet moldjord med en pH mellom 6 og 7’ på en vokseplass i sol og en god del skygge. Vokser også bra i godt leirholdig jord.
Mentha x piperita tilrås plantet til klimasone H7. Planten kan dyrkes over store deler av lkandet vårt.
Historie
Peppermynte ble først identifisert i Hertfordshire i England, av en Dr. Eales, i 1696, men det vitenskapelige navnet som den har i dag ble gitt av Carl Linne i 1753. Han behandlet den som en art. Men det viste seg senere at planten er en hybrid.
På norsk omtales flere planter som peppermynte, blant annet hestemynte (Monarda), bergmynte (Origanum) og borremynte (Marrubium), som ikke tilhører mynteslekta (Mentha).
Bruk
Fra planten peppermynte utvinnes den eteriske oljen peppermynteolje, som inneholder ca. 50 % mentol. Oljen brukes mest i parfymeindustrien, men også i munnvann. Men både friske og tørkede blad fortsatt som krydder i mat og nytelsesmidler.
Flere myntearter har vært kjent som medisin- og krydderplanter helt siden antikken. Peppermynte blir mye brukt i hoste- og slimløsende te. En urtete med peppermynte kan være nyttig ved vanlig forkjølelse og halsbetennelse, da urten har vist seg å ha virushemmende egenskaper og samtidig virke svettedrivende.
Allergi- og giftfare
Opplysninger om helseproblemer ved hobbydyrking av peppermynte er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Peppermynte formeres med deling, stiklinger eller med frø.
