Grønnmynte

Mentha spicata

Synonyme navn er engelsk mynte, spearmint, Myntha crispa, Myntha crispata og Myntha viridis. Slektsnavnet Mentha er etter ei vannnymfe Menthe i gresk mytologi, som ble forvandlet av Persephone til en mynteplante som hevn for Minthes pågående affære med Hades (mann til Persephone). Navn på mynte hos Hippokrates, 400 år før Kristus. Artsnavnet spicata = med torner. I Sverige brukes navn som grönmynta og spetsmynta, mens i England brukes navn som Garden Mint, Common Mint, Lamb Mint og Mackerel Mint.

Familie Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Hjemsted/Opphav Myntha spicata har sin opprinnelse i Middelhavsområdet. Men I dag dyrkes den over hele verden i områder med temperert klima. Grønnmynte finnes av og til forvillet på dyrket mark og ved avfallsplasser I Sør-Norge.

30-100 cm høy, flerårig, opprett plante med krypende, underjordiske utløpere, glatte, rødligbrune stengler, sittende, blanke, grønne, eggformete, spisse blad og små, rosa eller lilla blomster i aks, i juli-september. Planten har en aromatisk mintduft. Rabatt- og krydderplante. Klimasone H3-4.

Mentha spicata (Grønnmynte) Foto: Eli Fremstad

Botanisk beskrivelse

30-100 cm høy, flerårig plante med buskaktig vekst og en krypende jordstengel og underjordiske utløpere. Motsatte, opprette, rødbrune, hårløse, 4-kantete stengler med sittende, blanke, grønne, eggformete, spisse, sagtannete blad med tydelige nerver.

Små rosa eller lilla blomster som sitter i 5-10 cm lange aks, fra juli-september. Frukta er ei spaltefrukt med 4 glatte, brune nøtter med store frø.

Vekstkrav og klimasone

Grønnmynte trives best i en jevnt fuktig, drenert, næringsrik, sandblandet moldjord med en pH mellom 6 og 7, på en vokseplass i sol og noe skygge. Den vokser også bra i tørr jord.

Mentha spicata tilrås plantet til klimasone H3-4.

Historie

Grønnmynte er en krydderplante som ble dyrket alt i det første århundre etter Kristus, med referanser til naturforsker Plinius, gammel mytologi og at planten er nevnt i Bibelen.

Planten ble introdusert i England av romerne på 500-tallet. I bokverket «Father of British Botany» sies det at grønnmynte er godt for magen og at lukta «gleder menneskets hjerte».

Bruk

Grønnmynte egner seg bedre til bruk i mat enn peppermynt. Bladene kan spises, rå eller kokt, og med sin sterke myntesmak kan de brukes til å sette smak på salater eller kokte matretter. Bladene brukes ofte i sauser, og i England er myntesaus fast tilbehør til matretter med lam. I kulinarisk sammenheng kan grønnmynte ellers brukes til å lage myntegelé, mynteeddik og mint julep (en drikk).

Urtete kan lages av friske eller tørkede blad av grønnmynte. Den har en svært behagelig og forfriskende mintsmak og gir en følelse av renhet i munnen. Grønnmynte brukes først og fremst som en smaksingrediens i ulike nærings- og nytelsesmidler.

Grønnmynteolje, som har en god smak og en antiseptisk virkning, og brukes svært ofte i munnvann, tannkremer, tyggegummier, godteri, desserter, bakverk og drikker. Den brukes også som smaksstoff i tobakk og snus.

Til sist kan nevnes at grønnmynte virker svært tiltrekkende på humler og sommerfugler.

Allergi- og giftfare

Opplysninger om helseproblemer ved hobbydyrking av grønnmynte er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Grønnmynte formeres med deling, stiklinger eller med frø.

Noen varieteter og sorter

Grønnmynte krysser seg lett med andre myntarter (Mentha), slik at det dannes nye varieteter og sorter.

Mentha spicata ‘Crispa’ er en sort med svært krøllete blad.

Mentha spicata ‘Moroccan’ er en sort med svært krøllete blad og hvite blomster.

Mentha spicata ‘Tashkent’ er en sort med lett krøllete blad.

Mentha spicata ‘Spansk’ er en sort med lilla-rosa blomster.