
Vanilje (Vaniljeorkidé)
Vanilla planifoliaSlektsnavnet Vanilla kommer fra det spanske navnet vainilla, som betyr en liten belg og viser til formen på frukta. Artsnavnet planifolia = flate blader. Noen engelske navn er Vanilla, Vanilla Bean Orchid, Vanilla Orchid, Vanilla Vine, Flat Leaved Vanilla, West Indian Vanilla og Vanilla fragrans.
10-15 m høy, flerårig, eviggrønn, tropisk klatreplante med luftrøtter, tykke stengler, bleke lange blad og grønnhvite blomster i klaser. Krydder- og medisinplante.
Botanisk beskrivelse
10-15 m høy, flerårig, eviggrønn, tropisk klatreplante (orkidé) med kjøttfulle luftrøtter som klamrer seg til trær som den kan klatre i. Tykke stengler med ovale, tykke, 8-10 cm lange, blekgrønne blad. Planten vil noen ganger vokse som en epifytt, det vil si en plante som fester seg til og lever på andre planter uten å ta næring fra plantene. En epifytt er ingen snylter.
Vakre grønnhvite eller gulhvite, 4-5 cm brede blomster som sitter i store klaser med noen titalls blomster. Blomsten har 6 kronblad, hvor ett av kronbladene er formet som et rør hvor arret og pollenbærerne sitter. Blomstene varer bare en dag før de visner.
Fruktene er 10-20 cm lange, tynne, gule kapsler som inneholder tusenvis av bittesmå, svarte frø. Frukta til plantene kalles vaniljestenger, og av de små frøene i vaniljestengene lages det vaniljekrydder.
Ulike typer av vanilje
Vaniljeslekta (Vanilla) omfatter I alt 110 arter. I virkeligheten er vanilje (Vanilla) en fellesbetegnelse som brukes om flere plantearter i vaniljeslekta og om krydderet som fås fra plantene.
Vaniljestenger selges under flere navn:
- Bourbonvanilje er fra plantearten Vanilla planifolia. Planten blir dyrket på Madagaskar, Komorene og Reunion (tidl. Bourbon).
- Meksikansk vanilje er også fra arten Vanilla planifolia.
- Tahitisk vanilje er fra plantearten Vanilla tahitensis og har sin opprinnelse fra Fransk Polynesia.
- Vestindisk vanilje er fra plantearten Vanilla pompona.
Vekstkrav
Vanilje trives best i godt drenert, men jevnt fuktig, kalkholdig, næringsrik, sandblandet moldjord på en solrik vokseplass.
Historie
Vanilje er en de mest populære smakene i verden, vanilje ble først brukt av aztekere i Mexico for å smaksette kakao.
Vanilje ble kjent i Europa tidlig på 1500-tallet da den spanske oppdageren Hernan Cortes sendte vaniljestenger tilbake til Spania fra sine tokt i Mexico. Hos aztekerne i Mexico var vanilje, en høyt skattet smakstilsetning lenge før europeerne kom. De blandet vaniljen med kakao og chilli og laget en hellig drikk.
Fram til midten av 1800-tallet var Mexico den eneste produsenten og eksportøren av vanilje. Franskmenn brakte planter til Madagaskar og Reunion, hvor plantene ble håpndpollinert.
Bruk
Det er frukta med frø som brukes i matlaging. Smaken er aromatisk, søt og mild. Vaniljestenger inneholder mer enn 200 smaksstoffer, noe som gir en rik og kompleks smak.
Vanilje brukes hovedsakelig som smakstilsetning i søte matvarer som desserter, søte sauser, konfekt, kjeks og kaker, og rundt 75 prosent av produksjonen går til sjokolade- og iskremproduksjon. Vanilje brukes også i sauser til kjøtt, fisk og skalldyr.
Av vaniljestenger framstilles vaniljeekstrakt som brukes innen næringsmiddel- og parfymeindustrien. Vaniljeessens framstilles av kjemisk framstilt vanillin og inneholder dermed ikke de andre smaksstoffene som finnes i vaniljestenger.
Allergi- og giftfare
Rapporter om helseproblemer ved dyrking av vanilje er ikke kjent.
Formering
Vanilje kan formeres med stengelstiklinger og med vevskultur. Selv om plantene er enkle å dyrke, så krever det mye arbeid å produsere fruktene. Blomstene blomstrer bare én dag og de må pollineres for hand. Etter 6 uker etter pollinering plukkes fruktene for hånd.