Sitrontimian
Thymus × citriodorusNoen synonyme navn er sitrustimian,Thymus fragrantissimus , Thymus serpyllum citratus og Thymus serpyllum citriodorum. Slektsnavnet Thymus, er gresk, og betyr livskraft, mot. Artsnavnet citriodorus kommer fra det greske ordet thymos, som betyr sitronduftende. Svenske navn er sitrontimjan og i England brukes navn som Lemon thyme og Citrus thyme.
10-30 cm høy, flerårig, eviggrønn, sterkt forgreinet halvbusk med opprette stengler, motsatte, eggformete, delvis gule blad og lyse rosa blomster (etter sort), som sitter i glisne hodeforma klaser, i juli-august. Krydderplante. Klimasone H4.
Thymus ×citriodorus (Sitrontimian) Foto: bulbi.nl
| Noen synonyme navn er sitrustimian,Thymus fragrantissimus , Thymus serpyllum citratus og Thymus serpyllum citriodorum. Slektsnavnet Thymus, er gresk, og betyr livskraft, mot. Artsnavnet citriodorus kommer fra det greske ordet thymos, som betyr sitronduftende. Svenske navn er sitrontimjan og i England brukes navn som Lemon thyme og Citrus thyme.
Thymus x citriodorus er en naturlig hybrid (krysning) mellom kryddertimian (Thymus vulgaris) og bakketimian (Thymus pulegioides). Planten er mye dyrket i området rundt Middelhavet. Bakketimian er viltvoksende på tørre bakker i Sør-Norge. Botanisk beskrivelse10-30 cm høy, eviggrønn, flerårig, sterkt forgreina halvbusk. Opprette stengler og motsatte, ovale til eggformete, glatte eller svakt hårete, mer eller mindre gule blad. Hele planten dufter sitron. Lyst rosa blomster som sitter i kranser som er samlet i glisne hodeformete klaser, i juli-august. Blomsten har en krone med kort, flat overleppe og tydelig underleppe. Beger med 3-flika overleppe og 2-flika underleppe. Pollenbærerne er lengre enn kronbladene. Frukta er en spaltefrukt. Vekstkrav og klimasoneSitrontimian er en nøysom og villig plante som trives best på en solrik vokseplass i en tørr, veldrenert, sandrik, mager og kalkfattig jord. Tørketålende plante som kan vokse i tynne jordlag. Mistrives i våt jord. Thymus citriodorus tilrås plantet til klimasone H4. HistorieTimian er blant de eldste medisin- og krydderurtene vi kjenner til. Allerede for 7000 år siden ble den omtalt av sumererne. Planten var også kjent hos de gamle egypterne, hvor den omtales i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt, ca. 1500 før kristus). Egypterne brukte timian blant annet til balsamering. Ifølge de gamle grekerne skulle timian gi mot og beskytte mot sykdom og skader. Timianolje inneholder bakteriehemmende og slimløsende stoffer og blir brukt mot forkjølelse. Innen folkemedisinen blir den også brukt mot blant annet kramper, hodepine, diare og fordøyelsesplager. BrukBladene spises rå i salater eller brukes som fersk eller tørket smaksurt i matlaging og til urtete. Timian er en av få urter som beholder smaken ved tørking. Hele planten har en sterk sitronsmak. Det viktigste smaksstoffet i timian er tymol. Tørket timian tåler godt varmebehandling og egner seg godt til retter som skal koke lenge. Andre bruksområder inkluderer eterisk olje, folkemedisiner, antiseptika, pustehjelpemidler, aromaterapi, deodoranter, parfymer, hudpleie og kosmetikk. [ 4 ] Timian har lang tradisjon som smakstilsetning i hele Europa og rundt Middelhavet. Til sist må nevnes at plantens sterke duft tiltrekker seg bier, humler og sommerfugler. Allergi- og giftfareFor Thymus eksisterer ingen opplysninger om helseproblemer ved dyrking. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede. FormeringTimian formeres ved deling om høsten eller stiklinger om våren. Noen sorterThymus x citriodorus ‘Aureus’ er en sort 15 cm høy med helt gule blad. Thymus x citriodorus ‘Golden Dwarf’ er en kompakt sort, 15 cm med gule blad og rosa blomster. Thymus x citriodorus ‘Silver Queen’ er en 15 cm høy sort med hvitmønstrete blad. Thymus x citriodorus ‘Doone Valley’ er en sort med gulgrønne blad og lavendelblå blomster med røde pollenbærere.
|
