Filtkrossved

Viburnum lantana

Et synonymt navn er filtkorsved. Slektsnavnet Viburnum er det gamle latinske navnet på filtkrossved (Viburnum lantana). Det norske navnet skyldes delvis de filthårete bladene og at de motsatte greinparene som sett ovenfra står vinkelrett på hverandre og utgjør et slags kors. Artsnavnet lantana er et gammelt navn på filtkrossved fra 1500-tallet. På svensk heter villkrossved parkolvon. Engelske navn er Wayfaring Tree og Wayfaring Tree Viburnum.

Familie Moskusurtfamilien (Adoxaceae)

Hjemsted/Opphav Filtkrossved har sin naturlige utbredelse i Mellom- og Sør-Europa, samt i Vest-Asia, hvor den vokser i solåpne skogsområder, fjellområder med kalkrikt jordsmonn.

3-4 m høy, løvfellende, opprett busk med kraftig vekst. Busk med korsvis motsatte skudd, filthårete blad, hvite duftende blomster og røde til svarte frukter. Allergivennlig, vindsterk, nøysom busk. Klimasone: H5 i innlandet og H6 langs kysten.

Filtkrossved (Viburnum lantana)
Filtkrossved (Viburnum lantana)
Filtkrossved (Viburnum lantana)
Filtkrossved (Viburnum lantana)C
Filtkrossved (Viburnum lantana)
Filtkrossved (Viburnum lantana)

Plantebeskrivelse

3-4 m høy, løvfellende, opprett, tett busk med kraftig vekst. Grove, knudrete, tett filthårete kvister med liten marg og motsatte, nakne vinterknopper. Blomsterknoppen på enden av skuddet har en eiendommelig halvkuleform. V-forma bladarr med 3 karstrenger. Ovale, kortstilkete, 6–12 cm lange, skarpt sagtannete, rynkete blad med tydelige nervenett. Bladets overside er mørkegrønn og undersida er sterkt gråfiltet (stjernehår). Busken har en særegen lukt. Hvite blomster i tette skjermer i mai–juni. Først røde steinfrukter, deretter svarte i august-september, i dekorative klaser,

Vekstkrav og klimasone

Filtkrossved er en nøysom busk som stiller små krav til jordsmonnet, men som trives best på veldrenert, kalkrik jord. Den tåler både tørr sandjord og tung leirjord. Busken får mest blomster og bær på en solrik plass, men den tåler godt skygge.

Busken tilrås plantet til klimasone H5 i innlandet og H6 ved kysten.

Bruksområder

Planten egner seg godt til skjermplanting, lé, frie hekker og i buskgrupper. Veksten er noe grov og den krever god plass. Planteavstand i gruppe: 3–4 m. Filtkrossved anbefales også i veganlegg i en avstand av minst 2-4 m fra vegbanen. Den tåler noe salt. Busken kan også være et erosjonsvern i skråninger. Den fremmer dyre- og fuglelivet. Arten nyttes som grunnstamme for andre Viburnum. Hos oss er busken forvillet rundt Oslofjorden, og den er vanlig plantet til Troms. Robust plante i ytre kyststrøk.

Allergi- og giftfare

Viburnum er allergivennlig slekt for pollenallergikere. Men blomstene hos enkelte arter dufter sterkt, barken inneholder hudirriterende stoffer og bærene kan forårsake brekninger eller magesmerter om de spises. Imidlertid er alvorlige forgiftninger ikke kjent i Norge. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Viburnum tåler sterk beskjæring, men buskene bør ikke skjæres helt ned. Eventuell tynning av eldre greiner gjøres på seinvinteren. Buskene trenger ikke skjæres årlig.

Formering

Villkrossved formeres med skuddstiklinger (basisstiklinger) eller frø. Frøet må varmestratifiseres (> 18 ^oC) i 2-4 måneder før såing). Rotskudd.