Stor pipeurt

Aristolochia macrophylla

Synonyme navn er pipeholurt og Aristolochia durior. Slektsnavnet Aristolochia kommer av gresk aristo, som betyr meget god og lochia, som betyr fødsel; noe som sannsynligvis kommer av at grekerne brukte planten til å fremskynde fødsler. Artsnavnet durior betyr hard og macrophylla betyr med store blad (viser til plantens blad). Det norske navnet pipeholurt kommer av blomstens pipelignende form. På svensk heter planten pipranka, og i England kalles den Dutchman's Pipe.

Familie Holurtfamilien (Aristolochiaceae)

Hjemsted/Opphav Pipeholurt er viltvoksende i de midtre og østlige deler av USA.

Middels høy, løvfellende slyngplante med kraftig vekst, slyngende stengler, store hjerteformete blad og brune særegne blomster. Allergivennlig plante med god dekkevne. Klimasone: H5.

Aristolochia durior

Plantebeskrivelse

8–10 m høy, løvfellende, hurtigvoksende slyngplante med grønne, glatte skudd med skruestilte knopper, som slynger seg mot venstre rundt trær. m.m. Sen knoppsprett om våren. Svært store, bredt hjerteformete og helrandete blad med et eiendommelig bladfeste. Gule høstfarger. Brune, krokpipeformete blomster på lange stilker, i juni–juli. Blomsten som delvis er skjult i bladverket, danner øverst et krumt rør med krage (minner om et pipehode). Arret modner før pollenknappene åpner seg. Kapselfrukt.

Vekstkrav og klimasone

Pipeholurt trives best i moldholdig, næringsrik, jevnt fuktig jord i skygge. Men den har stor tilpasningsevne.

Aristolochia durior kan plantes til klimasone H5.

Bruksområder

Den er en frodig og villig slyngplante med god dekkevne, som kan brukes ved husvegger, murer, stakitter, pergola og lignende steder, Verdifull plante på steder med skygge. Planteavstand: 2-5 m. Pipeholurt må ha støtteverk å klatre i. Tåler godt bymiljø. I Norge er pipeholurt vanlig planta i lavere strøk av Sør-Norge og langs kysten til Nordland og på gode steder lengre nord.

Allergifare

Aristolochia er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Helseproblemer ved dyrking av arter i slekta er ikke kjent. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Holurt tåler beskjæring, men trenger ikke å beskjæres ofte. På de lange rankene utvikles tallrike sideskudd, som må tynnes ut nå og da. Beskjæring kan skje hele sommeren.

Formering

Pipeholurt formeres med skuddstiklinger (grønnstiklinger), som skjæres i vekstsesongen eller ved avlegging. Avlegging vil si at en grein legges helt ned til bakken slik at den får god kontakt med jorda. Nye planter vil vokse opp på kontaktstedene med bakken. Et lite snitt i barken på greinas underside i kontaktpunktene med bakken, vil øke muligheten for at nye planter skal vokse opp.