Blåbær
Vaccinium myrtillusSlektsnavnet Vaccinium har en usikker opprinnelse, men navnet stammer muligens fra oldtidsspråket thraco-pelasgisk, som er et navn som ble brukt av Plinius på en plante som vokser på fuktige steder. Artsnavnet myrtillus betyr med frukter som ligner Myrtus (Myrt), som er en vedaktig, aromatisk, alltidgrønn busk. I Sverige brukes samme navn som hos oss, nemlig blåbär. mens de vanligste navn i England er Blueberry og Common Blueberry.
Viltvoksende bærlyng med opprett vekst, kantet, grønn kvist, høstfardete blader, rødlig grønne blomster og blåsvarte frukter. Viltvoksende, viktig bærslag i naturen. Klimasone: H8.
Plantebeskrivelse
Arten er en 30-50 cm høy, stivt opprett busk med grønne, snaue, kantete kvister av nedløpende striper fra bladnervene. Planten setter underjordiske utløpere.
Eldre stammebark er mørk, grågrønn. Knoppene som er dekt av ett skjell, 1-2 mm lange, sitter i to rader på skuddet. Lysegrønne, tynne, ovale til elliptiske, fint tannete, kortskaftede, 1-3 cm lange blad med korte kjertelhår på undersiden. Rødlige høstfarger.
Blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene og blomstringen er i mai-juni. Blomsten har et grønt beger, en rund til krukkeformet, 6 mm lang krone og pollenknapper med et sylforma vedheng. Blåfargede, oftest dugga, 6-10 mm brede bærfrukter. Blåbæret inneholder en rødlilla saft som har en frisk, søtlig smak.
Vekstkrav og klimasone
Blåbær finnes i naturen på kalkfri, sur jord, pH mellom 4 og 5,5, i lyngskog på myrer og i heier.
Busken vokser til klimasone H8.
Bruksområder
Blåbær er et populært populær, både som spisebær rett fra busken og til nedfrysing, for senere bruk.
Allergi- og giftfare
Blåbær med sine spiselige bær har ingen rapporter om helseproblemer ved dyrking. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Vaccinium kan formeres vegetativt med kviststiklinger, skuddstiklinger (grønnstiklinger) eller ved avlegging.