Taybær
Rubus fruticosus x idaeus ‘Tayberry’Taybær hører inn under betegnelsen bjørnebringebær. Slektsnavnet Rubus er et gammelt latinsk navn som hentyder til røde frukter, men som passer best på bringebær. Det var de gamle romerne som ga bjørnebær navnet Rubus. Navnet taybær stammer fra Dundee i Skottland. Tay er navnet på elven som renner gjennom Dundee.
Halvbusk med opprett vekst, underjordiske utløpere, 2-årige skudd, grønt bladverk og rødlilla, velsmakende bær. Allergivennlig. Klimasone H4.
Rubus fruticosus x idaeus ‘Tayberry’ (Taybær)
Plantebeskrivelse
1,5-2 m høy halvbusk med en opprett vekst, underjordiske stengelutløpere, 2-årige skudd og greiner med torner. Grønt bladverk og hvite blomster. Rødlilla, avlange, opptil 4 cm lange, bærfrukter som modner over en lengre periode fra juli til september. Busken gir en svært stor avling av bær med en god, litt syrlig, aromatisk smak. Bæra er mindre syrlig enn hos loganbær.
Vekstkrav og klimasone
Taybær vokser godt i flere jordarter, men den trives best i godt drenert, dyp humusrik moldjord, som holder godt på fuktigheta, på en solrik, lun og varm plass. Årlig gjødsling må til på samme måte som for bringebær. Busken bør bindes opp.
Busken tilrås plantet til klimasone H4.
Bruksområder
Taybær med sin aromatiske smak kan spises i frisk tilstand, eller den kan brukes til syltetøy, paier, vin, øl, o.a.
Allergifare
Rubus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere.
Beskjæring
Taybær må beskjæres årlig, og beskjæringen blir stort sett som for bringebær. Førsteårsskudd må tynnes ut, og skudd som har båret frukt skjæres bort etterpå.
Beskjæring bør skje tidlig om våren, før veksten tar til.
Formering
Taybær kan formeres med rotskudd eller ved avlegging.
Sorter
Sorten ‘Buckenham Tayberry’ er en tornfri versjon av taybær.
