Molte

Plantebeskrivelse

10-20 cm høy, løvfellende, viltvoksende, flerårig urt (staude) med krypende jordstengler. En enkelt plante kan dekke et større område. Langstilkete, nyreformete og 5-lappete blad. Molteplanten er særbu, det vil si at hann- og hunnblomster sitter på hver sine planter, og blomstene er følgelig enkjønnet. Hannplantene er i overskudd og blomstrer hvert år, mens hunnplantene gjerne må ha et hvileår etter et rikt bærår. Hver stengel bærer en stor, hvit og endestilt blomst. Blomstringen skjer i mai-juni. På grunn av sin tidlige blomstring er molteblomstene utsatt for frost, særlig i fjellet. Det gjør at rik molteblomstring på forsommeren ikke bestandig gir en rik bærhøst.

Moltefrukta blir kalt et bær, men botanisk sett er moltebæret en sammensatt steinfrukt.

Steinfruktene sitter i en sammensatt, halvkuleformet frukt som består av 5-25 små steinfrukter. Karten er rød og fast, altså hard. Den modne molta blir først rødgul og fast, for deretter å bli lysegul, syrlig og svært saftig. Fruktene modner i juli-august. Det er fugler og dyr som spiser bæra som sprer molteplantens frø.

Vekstkrav og klimasone

Molteplanten er en naturplante som vokser på næringsfattige torv- og mosemyrer, mest i skrånende (veldrenert) terreng, som ofte er torvproduserende våtmark.

Molteplanten vokser i klimasone H7-8.

Bruk

Moltebær regnes av mange som en delikatesse, da bæra har en aromatisk og særegen smak, som mange liker. Molter spises enten friske fra plantene eller bæra brukes til for eksempel syltetøy, likør, yoghurt, moltekrem og pynt på ulike kaker. Det dyrkes nesten ikke molter. Derfor koster de ganske mye på dagligvarebutikken. Molter er rike på C-vitaminer og bæra inneholder en del A-vitaminer og mineraler.

Allergifare

Rubus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Imidlertid kan arter med duftende blomster skape problemer for personer med duftoverfølsomhet.

s