Hagepære ‘Gråpære’
Pyrus communis 'Gråpære'Slektsnavnet Pyrus er det latinske navnet på pære, opprinnelig Pirus, fra gresk apiros. Artsnavnet communis (lat.) betyr vanlig. På svensk heter pæretreet Päron, mens i England brukes navnet common pear.
Høyt, kraftigvoksende pæretre med opprett vekst og bred krone, grønt blankt bladverk, hvite blomster og matt grønne frukter med lange stilker og en svært god og aromatisk smak. Allergivennlig, herdig sort med flotte høstfarger. Klimasone: H4-5.
Pyrus x communis 'Gråpære' Foto fra Fjeld Hagebruk
Pyrus x communis 'Gråpære' Foto: Efferus.no
Plantebeskrivelse
8-10 m høyt tre med en kraftig, opprett vekst og en utbredt krone. Treet blir veldig stort. Gråpære er en av de mest hardføre pæresortene, og blir ikke skadet av vinterfrost på flatbygdene inne i Østlandet. Lite kravfull sort. Bladverket er grønt og glinsende og blomstene er hvite. Ved bladfestene sitter øreblad.
Treet blomstrer tidlig eller middels tidlig på bar kvist, det vil si før bladene kommer -oftest i mai, med hvite, om lag 3 cm brede blomster, som sitter i halvskjermer. Blomsten som åpner seg innover, har filthåret blomsterbunn og røde pollenknapper. Sorten har et dårlig pollen.
Frukta er ei lita rund pære med lang tynn stilk. Det tykke skallet har en grunnfarge som er matt grønn, men det meste av pæren er dekket av rødbrun rust. Fruktkjøttet er gulhvitt og kornete. Smaken er søt og meget aromatisk. Men frukta har dårlig holdbarhet.
Høstetida er fra midten av september og brukstida er fra september til oktober.
Pollensorter
Gode pollensorter for ‘Broket Juki’, Clara Frijs’ og ‘Herrepære’.
Vekstkrav og klimasone
Pære er et nøysomt tre som trives best i godt drenert, næringsrik, kalkholdig, sandblandet jord på solrik plass. Bør plantes på en lun vokseplass. Treet fremmer dyre- og fuglelivet. Viktig tre for bier, med tanke på pollen og nektar.
‘Gråpære’ tilrås plantet til klimasone H4-5.
Bruksområder
Mange mener ‘Gråpære’ er den beste pæren som dyrkes i Norge. Den spises helst naturell. Men pære kan også brukes i fruktsalat, i bakverk, desserter, paier eller hermetiseres. Den plantes mest i småhager, og treet er et godt veggtre. Den er utbredt i villahager. Men treets høye kronestruktur, rike blomstring og glinsende bladverk, gir treet også stor prydverdi. I tillegg har treet svært vakre høstfarger. Treet er også benyttet som tuntre.
Allergifare
Det finnes ingen kjente opplysninger om helseproblemer ved dyrking av pæretreet (Pyrus communis). Men bjørkeallergikere kan få symptomer ved spising av pærer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Pære trenger beskjæring. Ved beskjæring av pæretre er det viktig å fjerne store greiner som blokkerer lyset til de fruktgivende greinene. Ofte betyr det store greiner som vokser mot toppen av treet. Kutt disse så nærme stammen som mulig, og ha som mål at det skal være godt med lys til alle greinene på treet, ikke bare de som er øverst. Det betyr større, flere og søtere pærer! De øverste greinene som skjæres bort er som regel ikke spesielt fruktgivende uansett, så man «taper» ikke noe på å fjerne disse. Pæretrær bør beskjæres kun tidlig om våren. Det er viktig å vente med beskjæringsjobben til temperaturen ligger over 0 grader. Det skal helst ikke være minusgrader i luften de nærmeste dagene etter beskjæring.
Formering
Pæretrær blir vanligvis podet, men artene kan formeres med frø. Ungdomsfasen fram til blomstring varer imidlertid seks til ti år. Podete trær får en rikere blomstring.
Sykdommer
‘Gråpære’ er utsatt for skurv, og frukta kan sprekke i regn.
