Hagepære ‘Herrepære’
Pyrus communis 'Herrepære'Slektsnavnet Pyrus er det latinske navnet på pære, opprinnelig Pirus, fra gresk apiros. Artsnavnet communis (lat.) betyr vanlig. Pyrus commúnis var. sátiva blir brukt som samlebetegnelse på de kultivarene (sortene) som blir brukt til fruktdyrking. Sortsnavnet ‘Herrepære’ er trolig belgisk. ‘Herrepære’ ble trolig alt opp hos en major Esperen. På svensk heter pæretreet Päron, mens i England brukes navnet common pear.
Middels høyt pæretre med en vid, rund krone, grønt blankt bladverk, hvite blomster på bar kvist, og grønngule frukter med litt rustfarge. Smaken er svært god og aromatisk. Allergivennlig tre med flotte røde høstfarger, for en varm og lun plass. Klimasone: H4.
Pyrus x communis 'Herepære'.
Plantebeskrivelse
Middels høyt, kraftigvoksende pæretre med en vid, rund krone og mange likeverdige hovedgreiner. Veksten blir svakere etter hvert og greinene blir mer overhengende. Rødlig brune kvister, som er snaue eller dunhåra. Langskuddene ender som oftest i en knopp, mens kortskudd kan ende i greintorner.
Glinsende, ovale til elliptiske, tilspissete, 2-8 cm lange, sagtannete blad, med en bølget rand. Bladene har ofte korte, svarte, strie hår langs midtnerven på oversiden og de kan ha hårtuster på undersiden. Ved bladfestet sitter øreblad.
Treet blomstrer tidlig eller middels tidlig på bar kvist, det vil si før bladene kommer, oftest i mai, med hvite, om lag 3 cm brede blomster, som sitter i halvskjermer. Blomsten som åpner seg innover, har filthåret blomsterbunn og røde pollenknapper. Treet er et godt pollentre.
Liten til middels stor, toppforma, lysegrønn-grønngul pære, med et glatt skall med noe rust i. Svært god smak og aroma. Fruktkjøttet er hvitt med grønnlig skjær, svært fint, lite kornet når frukten er godt utviklet. Riktbærende tre.
Sorten ‘Herrmann’ bærer tidlig. Høstetid er fra midt i september, og brukstida er i oktober. På kjølelager holder frukta seg ut i november.
Pollensorter
Gode pollensorter er ‘Anna’. ‘Broket Juli’, ‘Clara Frijs’, og ‘Conference’.
Vekstkrav og klimasone
Pære er et nøysomt tre som trives best i godt drenert, næringsrik, kalkholdig, sandblandet jord på solrik plass. Bør plantes på en lun vokseplass. Treet fremmer dyre- og fuglelivet. Viktig tre for bier, med tanke på pollen og nektar.
Pære ‘Herrepære’ tilrås plantet til klimasone H4.
Bruksområder
Sorten ‘Herrepære’ er en svært god spisepære. Den plantes mest i småhager. Treet kan brukes som veggtre, men da må treet beskjæres en del. Frukta kan også brukes til konservering.
Men treets gode kronestruktur, rike blomstring og glinsende bladverk, gir treet også stor prydverdi. I tillegg har treet svært vakre røde høstfarger.
Allergifare
Det finnes ingen kjente opplysninger om helseproblemer ved dyrking av pæretreet (Pyrus communis). Men bjørkeallergikere kan få symptomer ved spising av pærer. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
‘Herrepære’ har en relativt kraftig vekst og trenger beskjæring. Ved beskjæring av pæretre er det viktig å fjerne store greiner som blokkerer lyset til de fruktgivende greinene. Ofte betyr det store greiner som vokser mot toppen av treet. Kutt disse så nærme stammen som mulig, og ha som mål at det skal være godt med lys til alle greinene på treet, ikke bare de som er øverst. Det betyr større, flere og søtere pærer! De øverste greinene som skjæres bort er som regel ikke spesielt fruktgivende uansett, så man «taper» ikke noe på å fjerne disse. Pæretrær bør beskjæres kun tidlig om våren. Det er viktig å vente med beskjæringsjobben til temperaturen ligger over 0 grader. Det skal helst ikke være minusgrader i luften de nærmeste dagene etter beskjæring.
Formering
Pæretrær blir vanligvis podet, men artene kan formeres med frø. Ungdomsfasen fram til blomstring varer imidlertid seks til ti år. Podete trær får en rikere blomstring.
Sykdommer
‘Herrepære’ er utsatt for skurv og andre soppsykdommer.
