Surkirsebær ‘Hardanger’
Prunus cerasus 'Hardanger'Artsdatabanken mener nå at surkirsebær bør hete kirsebær. Slektsnavnet Prunus er et gammelt latinsk navn på slekta. Artsnavnet cerasus er et gammelt navn på kirsebær, som har sin opprinnelse i Kerasos, som er et viktig dyrkingsområde for kirsebær i Lilleasia. Sorten er opprinnelig trolig fransk og i Norge har den fått flere navn etter hvor den blir dyrket, for eksempel Frostakirsebær, Liermorell og Hardangerkirsebær. På svensk kalles treet surkörsbär, mens i England brukes navn som sour cherry, tart cherry og dwarf cherry.
Lavt frukttre med en rund, velformet krone, litt hengende smågreiner, hvite blomster og mørkerøde frukter med en svært god smak. Allergivennlig, praktfullt prydtre for en plass i sol og halvskygge. Klimasone: H4-5.
Prunus cerasus 'Hardanger' (Surkirsebærbær 'Hardanger') Foto: Finn Måge, NIBIO.no
Plantebeskrivelse
3-4 m høyt tre med en rund, velformet krone. Skruestilte, eggformete, spisse knopper og gulbrun marg. Planten danner rotskudd.
Smale, eggforma eller omvendt eggforma, lange, tilspissete, fint dobbelt sagtannete blad. Bladene, som er mørkegrønne og skinnende, er som regel snaue, men undersiden hos unge blad kan være svakt håret. Bladskaftet har 1-2 grønne kjertler på skaftet.
Sorten ‘Hardanger’ er ikke selvfertil, men delvis selvfertil. Det vil si at den danner frukter, men befruktninga hadde vært bedre om det var en passende pollensort i nærheten. Blomstring skjer etter løvsprett med hvite blomster, 2-2,5 cm brede, som sitter i knipper med 3-4 sammen, i mai. Det sitter små blader ved grunnen av fruktskaftene. Som regel blomstrer treet rikt og årvisst.
I august kommer ca. 2 cm brede, runde, røde frukter med en skinnende overflate. Safta i frukta er fargeløs. Frukta har en svært god, mild smak med en fin aroma. Høstetid er i august. Treet gir en liten til middels stor avling.
Pollensorter
Siden sorten ‘Hardanger’ ikke er selvfertil, men delvis selvfertil, er det en fordel med en egnet pollensort i nærheten. Egnede pollensorter til ‘Hardanger’ er blant annet ‘Fanal’ og ‘Skyggemorell’.
Vekstkrav og klimasone
Surkirsebær er et nøysomt tre som trives best i godt drenert, næringsrik, kalkholdig, sandblandet jord på solrik plass. I naturen vokser kirsebær oftest i lett sandjord.
Prunus cerasus ‘Hardanger’ tilrås plantet til klimasone H4-5.
Bruksområder
Foruten som frukttre, egner kirsebær seg i naturområder, i alléer og som frittstående tre i hager og parker. Treet vokser godt i bymiljø, og det fremmer dyre- og fuglelivet. Viktig tre for bier, med tanke på pollen og nektar. Kirsebær av ‘Hardanger’ er gode å spise ferske og de er gode til saft, syltetøy, gelé, juice og likør. Fruktene tåler mye regn uten å sprekke. Sorten dyrkes i dag kun i småhager.
Allergifare
Prunus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere utendørs. Men snittblomster kan hos enkelte allergikere gi overfølsomhetsproblemer for duft.
Beskjæring
Kirsebær tåler godt beskjæring, og om det er ønskelig med beskjæring, så anbefales det en lett beskjæring på sensommeren eller tidlig på høsten. En slik beskjæring kan bli nødvendig om vi ønsker å redusere treets høyde eller tynne ut greiner i krona. Dessuten må syke og skadde greiner fjernes årlig. Dermed unngår vi å forringe neste års blomstring. Beskjæring om våren fører til blødninger fra snittsårene.
Formering
Surkirsebær formeres mest med poding, men siden sortene setter rotskudd, så er det også mulig å få nye trær ved å fradele planter fra rotskudd.
Sykdommer
Surkirsebær ‘Hardanger’ er sterk mot sykdommer, men blomsterknopper kan skades av frost.
