Hagejordbær ‘Korona’
Fragaria x ananassa 'Korona'Slektsnavnet Fragaria tror vi stammer fra verbet fragro, som refererer til fruktens aroma. Romerne kalte ikke jordbær Fragraria men Fragrum (av fragrans som betyr velluktende) på grunn av den velluktende bæra, og dette er så siden blitt til Fragraria. Artsnavnet ananassa tror man også har sammenheng med jordbærets gode lukt. Mer sjelden ble vårt dyrkede jordbær kalt ananasjordbær. På latin heter ananas ((Ananas comosus). I Sverige kalles planten jordgubbe, og det engelske navnet er Strawberry.
Populær bærplante med 3-kopla blad, hvite blomster og røde, søte og aromatiske bær. Vår viktigste friskonsumsort. Også fin til konserves. Trives i nesten all slags jord. Klimasone H6.
Fragaria x ananassa 'Korona' (Hagejordbær 'Korona')
Beskrivelse av jordbærplanten
Jordbærplanten har en kortleddet, loddrettstående rotstokk, som hvert år danner nye røtter over de gamle. De fleste røttene ligger derfor svært grunt i jorda, og planten tåler lite tørke. Stengelen er svært kort, og bladene sitter tett sammen som i en rosett
Bladene er 3-koplet og har en stiv, korthåret stilk. Fra knopper ved bladfestet vokser det fram utløpere (tæger), og fra disse gror det fram nye planter. Blomsterknoppene dannes året før bærene utvikles, og blomsterstanden er en kvast. Blomsten hos våre dyrkede kultivarer (sorter) er 2-kjønnet, det vil si at hver blomst har både pollenbærere og fruktknute, slik at det ikke trengs noen pollensort for å gi avling.
Selve jordbæret er en såkalt falsk frukt, som dannes ved at blomsterbotnet svulmer opp, og de egentlige fruktene, som er små nøttefrukter (drupletter), ligger nedsenket i bærets overflate. Disse nøttefruktene utskiller et plantehormon, som regulerer vekst og utvikling hos bærene.
Sortsbeskrivelse
Sorten ‘Korona’ har en middels kraftig vekst, og danner store, litt kjegleforma, røde bær med en svært god og aromatisk smak. Men bærene må behandles forsiktig, da de er lite faste og har en svak overflate. Hamsen sitter dessverre svært fast og den må fjernes med kniv. Følgelig er jordbær vanskelig å plukke uten hams. Sorten er svært riktbærende. Modningstida er middels tidlig, det vil si fra månedsskiftet juni-juli.
Vekstkrav og klimasone
Hagejordbær kan dyrkes på nesten all slags jord bare den er godt drenert, men planten trives best på en moldrik, litt sandholdig jord som kan holde på fuktigheten. Vokseplassen bør helst ligge lunt til, og helst slik at snøen ikke blåser bort om vinteren. Et godt og jevnt snølag verner mot kulde. Flerårig ugras, som kveke, bør det være minst mulig av der det dyrkes jordbær. Gjødsling kan skje med husdyrgjødsel før planting, eller med klorfattig handelsgjødsel i senere år.
Hagejordbær ‘Korona’ tilrås plantet til klimasone H6.
Bruk
Sorten ‘Korona’ har lenge vært vår viktigste sort til friskkonsum. Når ‘Korona’ er nyhøstet er den et nydelig spisebær. Den spises i store mengder i fersk tilstand eller tilberedt som syltetøy, juice, iskrem, milkshakes o.l. Fargen er litt lys, og bæra egner seg derfor ikke så godt for konservesindustrien. Kunstige jordbærsmaker og aromaer er også mye brukt i produkter som godteri, såpe, lipgloss, parfyme og flere andre produkter.
Allergifare
Jordbærplanten i seg selv skaper ingen helseproblemer, men overfølsomme personer kan få hudproblemer ved kontakt med frukta. Urticaria etter jordbærspising, som kan skape kløe eller vabler på huden, er ikke uvanlig, særlig blant barn. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Hagejordbær formeres vegetativt ved utløpere, som kan deles fra og som raskt blir til nye planter.
Sykdommer
Bær fra sorten råtner lite, men den kan være noe utsatt for meldugg og øyeflekk.
