Hagejordbær ‘Senga Sengana’
Fragaria x ananassa 'Senga Sengana'Slektsnavnet Fragaria tror vi stammer fra verbet fragro, som refererer til fruktens aroma. Romerne kalte ikke jordbær Fragraria men Fragrum (av fragrans som betyr velluktende) på grunn av den velluktende bæra, og dette er så siden blitt til Fragraria. Artsnavnet ananassa tror man også har sammenheng med jordbærets gode lukt. Mer sjelden ble vårt dyrkede jordbær kalt ananasjordbær. På latin heter ananas ((Ananas comosus). I Sverige kalles planten jordgubbe, og det engelske navnet er Strawberry.
Kraftig, opprett jordbærplante med 3-kopla blad, hvite blomster og mørkerøde, middels store, søte bær av god kvalitet. Konsum- og konservesbær. Tidligere hovedsort av jordbær i Norge. Trives i nesten all slags jord. Klimasone H5-6.
Beskrivelse av jordbærplanten
Jordbærplanten har en kortleddet, loddrettstående rotstokk, som hvert år danner nye røtter over de gamle. De fleste røttene ligger derfor svært grunt i jorda, og planten tåler lite tørke. Stengelen er svært kort, og bladene sitter tett sammen som i en rosett
Bladene er 3-koplet og har en stiv, korthåret stilk. Fra knopper ved bladfestet vokser det fram utløpere (tæger), og fra disse gror det fram nye planter. Blomsterknoppene dannes året før bærene utvikles, og blomsterstanden er en kvast. Blomsten hos våre dyrkede kultivarer (sorter) er 2-kjønnet, det vil si at hver blomst har både pollenbærere og fruktknute, slik at det ikke trengs noen pollensort for å gi avling.
Selve jordbæret er en såkalt falsk frukt, som dannes ved at blomsterbotnet svulmer opp, og de egentlige fruktene, som er små nøttefrukter (drupletter), ligger nedsenket i bærets overflate. Disse nøttefruktene utskiller et plantehormon, som regulerer vekst og utvikling hos bærene.
Sortsbeskrivelse
Sorten ‘Senga Sengana’ er en stor, opprett plante med en, tett kraftig vekst og mørkegrønne, glinsende blad. Sorten danner middels store, velformete, kjegleformete, ofte litt kantete, mørkerøde bær, som er godt gjennomfargete, middels faste og har en god, kraftig smak. Sorten gir en stabil god avling, men bærene blir fort bløte og småfalne. Modningstida er middels tidlig, det vil si fra først i juli, noen dager etter ‘Korona’.
Vekstkrav og klimasone
Hagejordbær kan dyrkes på nesten all slags jord bare den er godt drenert, men planten trives best på en moldrik, litt sandholdig jord som kan holde på fuktigheten. Vokseplassen bør helst ligge lunt til, og helst slik at snøen ikke blåser bort om vinteren. Et godt og jevnt snølag verner mot kulde. Flerårig ugras, som kveke bør fjernes før planting. Sorten må ikke gjødsles for kraftig med nitrogen for å unngå dårlig smak og ekstra problem med gråskimmel (sopp som gir råtne bær).
Hagejordbær ‘Senga Sengana’ tilrås plantet til klimasone H5-6.
Bruk
Sorten ‘Senga Sengana’ var hovedsort i Norge i mange år og er fortsatt hovedsort for levering til industrien i Norge. I tillegg er sorten et svært godt konsumbær, og den gir et velsmakende syltetøy.
Allergifare
Jordbærplanten i seg selv skaper ingen helseproblemer, men overfølsomme personer kan få hudproblemer ved kontakt med frukta. Urticaria etter jordbærspising, som kan skape kløe eller vabler på huden, er ikke uvanlig, særlig blant barn. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Hagejordbær formeres vegetativt ved utløpere, som kan deles fra og som raskt blir til nye planter.
Sykdommer
Sorten ‘Senga Sengana’ er svært motstandsdyktig mot mjøldogg, men svak for gråskimmelråte på bæra.
