Hagejordbær ‘Zefyr’
Fragaria x ananassa 'Zefyr'Slektsnavnet Fragaria tror vi stammer fra verbet fragro, som refererer til fruktens aroma. Romerne kalte ikke jordbær Fragraria men Fragrum (av fragrans som betyr velluktende) på grunn av den velluktende bæra, og dette er så siden blitt til Fragraria. Artsnavnet ananassa tror man også har sammenheng med jordbærets gode lukt. Mer sjelden ble vårt dyrkede jordbær kalt ananasjordbær. På latin heter ananas ((Ananas comosus). I Sverige kalles planten jordgubbe, og det engelske navnet er Strawberry.
Gammel, svært herdig jordbærsort med en åpen vekst, 3-kopla blad, hvite blomster og store, mørkerøde bær med en varierende størrelse gjennom sesongen. Godt spisebær. Viktig sort i Nord-Norge. Klimasone H7.
Fragaria x ananassa 'Zephyr' (Hagejordbær 'Zefyr')
Beskrivelse av jordbærplanten
Jordbærplanten har en kortleddet, loddrettstående rotstokk, som hvert år danner nye røtter over de gamle. De fleste røttene ligger derfor svært grunt i jorda, og planten tåler lite tørke. Stengelen er svært kort, og bladene sitter tett sammen som i en rosett
Bladene er 3-koplet og har en stiv, korthåret stilk. Fra knopper ved bladfestet vokser det fram utløpere (tæger), og fra disse gror det fram nye planter. Blomsterknoppene dannes året før bærene utvikles, og blomsterstanden er en kvast. Blomsten hos våre dyrkede kultivarer (sorter) er 2-kjønnet, det vil si at hver blomst har både pollenbærere og fruktknute, slik at det ikke trengs noen pollensort for å gi avling.
Selve jordbæret er en såkalt falsk frukt, som dannes ved at blomsterbotnet svulmer opp, og de egentlige fruktene, som er små nøttefrukter (drupletter), ligger nedsenket i bærets overflate. Disse nøttefruktene utskiller et plantehormon, som regulerer vekst og utvikling hos bærene.
Sortsbeskrivelse
Sorten ‘Zefyr’ er en jordbærplante med en åpen, middels opprett vekst og mørkegrønne blad. Sorten er blitt dyrket i Norge siden midten av 1960-tallet.
Sorten har korte kjegleforma, mørkerøde jordbær som først i sesongen er relativt store, men som senere i sesongen blir en god del mindre. Bæra har en mild, middels god smak og en løs konsistens og holdbarhet. Sorten, som er riktbærende, modner tidlig fra siste halvdel av juni.
Vekstkrav og klimasone
Hagejordbær kan dyrkes på nesten all slags jord bare den er godt drenert, men planten trives best på en moldrik, litt sandholdig jord som kan holde på fuktigheten. Vokseplassen bør helst ligge lunt til, og helst slik at snøen ikke blåser bort om vinteren. Et godt og jevnt snølag verner mot kulde. Flerårig ugras, som kveke bør fjernes før planting. Sorten må gjødsles årlig.
Hagejordbær ‘Zefyr’ tilrås plantet til klimasone H7.
Bruk
På grunn av sin gode herdighet, er sorten svært aktuell for dyrking i de nordre deler av landet vårt.
Sorten ‘Zefyr’ er et godt spisebær, som dyrkes mest i småhager. Men den brukes også noe til konserves, blant annet gir den et godt syltetøy.
Allergifare
Jordbærplanten i seg selv skaper ingen helseproblemer, men overfølsomme personer kan få hudproblemer ved kontakt med frukta. Urticaria etter jordbærspising, som kan skape kløe eller vabler på huden, er ikke uvanlig, særlig blant barn. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Formering
Hagejordbær formeres vegetativt ved utløpere, som kan deles fra og som raskt blir til nye planter.
Sykdommer
Sorten ‘Zefyr’ er dessverre utsatt for sykdommer. Sorten er svært svak mot jordbærmjøldogg, middels sterk mot gråskimmel (råtning av bær) og noe svak mot jordbærøyeflekk.
