Søtbjørnebær ‘Bedford Giant’
Rubus fruticosus 'Bedford Giant'Slektsnavnet Rubus er et gammelt latinsk navn som hentyder til røde frukter, men som passer best på bringebær. Det var de gamle romerne som ga bjørnebær navnet Rubus. Artsnavnet fruticosus, som betyr buskaktig (voksemåten), og som stammer fra Linne. I Sverige brukes navn som björnbär og svarthallon, mens noen engelske navn er blackberry, bramble, dewberry og Gout berry.
Kraftigvoksende bjørnebærsort med svært tornete greiner, flika blad, hvite/lysrosa blomster og store, saftige, nesten svarte bær med en søt, god smak. Allergivennlig. Klimasone H3.
Rubus fruticosus 'Befford Giant' Søtbjørnebær 'Bedford giant') Foto: layoftheland.co.uk
Beskrivelse av bjørnebærplanten
Opptil 2 m høy, løvfellende halvbusk med en opprett eller nedbøyd vekst, 2-årige skudd og greiner med kvasse, bøyde torner. Skudd som blir liggende på bakken slår lett røtter. Kantete skudd som blir vedaktige når de blir eldre, og de har ofte grove torner.
Førsteårsskuddene har oftest 7-10 cm lange, 5-flikete, eggformete blad, mens de blomsterbærende skuddene har oftest 3-koplete blad. Bladene er grovt og skarpt sagtannet, med en lysere, bløthåret underside.
Hvite eller rosa blomster, 2 cm brede, i riktblomstrende halvskjermer fra juni til august. Blomsten har sprikende kronblad som er lengre enn begerbladene.
Glinsende blåsvarte til svartrøde, halvkuleformete steinfrukter når de er modne. Frukta løsner ikke fra fruktbunnen, og den følger med ved plukking. Smaken er aromatisk, søt og mer eller mindre snerpende.
Sortsbeskrivelse
Bjørnebær ‘Bedford Giant’ er en tidlig, semi vintergrønn, kraftigvoksende bjørnebærbusk med lange greiner som har svært kraftige torner. Grønne blad og hvite eller blekrosa blomster.
Sorten gir en stor, men noe usikker avling med store, runde, mørke, nærmest svarte, saftige bær med en søt, god smak, i siste halvdel av august.
Vekstkrav og klimasone
Ute i naturen trives bjørnebær best på lune, tørre bakker i skog og kratt, hvor den danner et ugjennomtrengelig stikkende kratt. Med tanke på dyrking er bjørnebær en villig busk som trives i godt drenert, sandholdig, dyp humusrik jord, som holder godt på fuktigheta, helst på en solrik plass. Tåler også skygge. Årlig gjødsling må til på sammen måte som for bringebær.
Sorten tilrås plantet til klimasone H3.
Bruksområder
Sorten ‘Bedford Giant’ er aktuell i småhager i områder med lang, varm sommer og mild vinter. Dyrkes en del i plasthall.
De opprettvoksende greinene trenger oppstøtting, eller greinene bindes til et espalier. Espalier med planter kan om høsten legges ned på bakken, og dekkes med løv, granbar o.l. for å bedre overvintringen.
Bjørnebær kan spises i fersk tilstand rett fra busken, eller brukes til iskrem, kaker og dessert. De store, søte og saftige bærene egner seg godt til nedfrysing. Bjørnebær brukes også til å lage syltetøy, marmelader, smoothier og til likør.
Bjørnebær er kjent for å tiltrekke seg bier, nyttige insekter, fugler, sommerfugler/møll og andre pollinerende insekter. Den har nektar/pollenrike blomster, frø til fugler og er en larvematplante.
Allergifare
Rubus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere.
Beskjæring
Bjørnebær må beskjæres årlig, og beskjæringen blir stort sett som for bringebær. Siden bjørnebær ofte danner sideskudd alt første året, skjæres disse om våren ned til 20-40 cm over bakken. Svake skudd og skudd som er frostskadet skjæres bort. Sorten ‘Bedford Giant’ er kraftigvoksende og trenger en relativt sterk beskjæring.
Formering
Opprettvoksende sorter formeres som for bringebær med rotskudd, mens rankende sorter kan formeres med avlegging som for stikkelsbær. Bjørnebær kan også formere seg med apomiksi, det vil si at nye planter dannes uten befruktning.
Sykdommer
Sorten er sterk mot bjørnebærbladskimmel.
