Buksbom
Buxus sempervirensSynonyme navn er vanlig buksbom og europabuksbom. Slektsnavnet Buxus er et gammelt latinsk navn på slekta, som er fra latin pyxos, som betyr boks, eske. Artsnavnet sempervirens betyr alltidgrønn (bladene). På svensk heter den buxbom, og engelske navn er Common Box, European Box, Box Tree og Boxwood.
1-3 m høy, alltidgrønn busk med tett, sein vekst og tykke, læraktige blad. Allergivennlig, pH-tolerant plante for solrike og skyggefulle plasser. Klimasone: H4.
Plantebeskrivelse
1-3 m høy, alltidgrønn busk med tett og sein vekst. Firkantete skudd med motsatte knopper. Helrandete, tykke, læraktige, eggformete-ovale, 1,5-3 cm lange blad med mørkegrønn overside og lysere underside. Bladspissen er butt eller utrandet. Små og uanselige blomster og runde, hornete kapselfrukter. Planten har en ubehagelig lukt.
Buksbom er svært variabel og finnes gjerne i naturen som meterhøye, tettgreinete busker, men også som forholdsvis høye trær. En rekke sorter med varierende størrelser og bladfarger er i handelen. Buksbom kan nå en høy alder, det finnes plantinger i Norge som er mellom 200 og 300 år gamle.
Vekstkrav og klimasone
Buksbom trives best på solrik plass i godt drenert, jevnt fuktig jord, som både kan være sur og kalkrik. Den trives godt med pH-verdier i området 5-7,5. Men den vokser også godt i skygge.
Busken tilrås plantet i kystnære områder, til klimasone H4.
Bruksområder
Buxus sempervirens brukes mye til frie og klipte hekker, eller som frie eller formklipte busker. Fra gammelt av ble buksbom brukt til lave, innramminger av renessansehager og i gamle barokkhager ble buksbom formklipt til alle slags figurer. Planteavstand i grupper: 1-3 m og til hekk: 0,1-0,2 m. Tåler mye forurensning og byklima. Brukes mye på kirkegårder. På grunn av buskens grunne rotsystem, er den lett å flytte.
Allergi- og giftfare
Buxus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Hele planten er giftig, og enkelte får hudproblemer om de berører bladene av buksbom. Plantesaften kan gi en intens kløe. Men det frarådes ikke dyrking av buksbom i offentlige grøntanlegg. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Buksbom tåler sterk beskjæring, som helst utføres i mars-april før veksten starter. Uten skjæring blir buskene uryddige. Greiner kan stusses og formskjæres noe også i sesongen.
Formering
Buksbom formeres vegetativt med deling eller skuddstiklinger.
Utvalgte sorter som er i handelen
Buksbom ‘Rotundifolia’ – Buxus sempervirens ‘Rotundifolia’
1,5-3 m høy busk med tett, bred vekst. Vekstkrav som arten. Klimasone: H3 i innlandet og H4 ved kysten.
Buksbom Bergmannen E (‘Eplber’) – Buxus sempervirens E (‘Eplber’)
1-1,5 m høy, alltidgrønn, sykdomsfri buksbom, som tåler beskjæring svært godt. Brukes mest til klipte hekker og som frittstående busker. God til lignoseinnslag i staudebedet. Klimasone: H4