Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Bjørnebær ‘Kotata’

Rubus fruticosus 'Kotata'

Slektsnavnet Rubus er et gammelt latinsk navn som hentyder til røde frukter, men som passer best på bringebær. Det var de gamle romerne som ga bjørnebær navnet Rubus. Artsnavnet fruticosus, som betyr buskaktig (voksemåten), og som stammer fra Linne. I Sverige brukes navn som björnbär og svarthallon, mens noen engelske navn er blackberry, bramble, dewberry og Gout berry.

Hjemsted/Opphav Bjørnebær er opprinnelig viltvoksende i tempererte områder av Europa, i Vest-Asia og Nord-Afrika, og er naturalisert i Amerika, Australia og andre steder i verden. Her i landet finnes mange småarter av bjørnebær som er viltvoksende, på Østlandet i et bredt belte langs kysten opp til Nordmøre. Sorten ‘Kotata’ er foredlet fram av bringebær, boysenbær og mange forskjellige nordamerikanske bjørnebærsorter, i USA i 1984.

Halvbusk av bjørnebær med en kraftig, krypende vekst, tornete greiner, flika blad og mørke, nærmest svarte bær med en søt, god smak. Allergivennlig. Klimasone H3-4.

  • Rubus fruticosus 'Kotata' (Bringebær 'Kotata')

Beskrivelse av bjørnebærplanten

Opptil 2 m høy, løvfellende halvbusk med en opprett eller nedbøyd vekst, 2-årige skudd og greiner med kvasse, bøyde torner. Skudd som blir liggende på bakken slår lett røtter. Kantete skudd som blir vedaktige når de blir eldre, og de har ofte grove torner.

Førsteårsskuddene har oftest 7-10 cm lange, 5-flikete, eggformete blad, mens de blomsterbærende skuddene har oftest 3-koplete blad. Bladene er grovt og skarpt sagtannet, med en lysere, bløthåret underside.

Hvite eller rosa blomster, 2 cm brede, i riktblomstrende halvskjermer fra juni til august. Blomsten har sprikende kronblad som er lengre enn begerbladene.

Glinsende blåsvarte til svartrøde, halvkuleformete steinfrukter når de er modne. Frukta løsner ikke fra fruktbunnen, og den følger med ved plukking. Smaken er aromatisk, søt og mer eller mindre snerpende.

Sortsbeskrivelse

Bjørnebær ‘Kotata’ har en middels kraftig, krypende vekst, med tornete greiner. Sorten gir en stor, avling med store, avlange, nærmest svarte bær med en søt god smak. Bærene er bløte og har kort holdbarhet. Busken har middels bæreevne. Bærene modner fra midten av august.

Vekstkrav og klimasone

Ute i naturen trives bjørnebær best på lune, tørre bakker i skog og kratt, hvor den danner et ugjennomtrengelig stikkende kratt. Med tanke på dyrking er bjørnebær en villig busk som trives i godt drenert, sandholdig, dyp humusrik jord, som holder godt på fuktigheta, helst på en solrik plass. Årlig gjødsling må til på sammen måte som for bringebær.

Sorten tilrås plantet til klimasone H3-4

Bruksområder

Bjørnebær danner lett ugjennomtrengelig kratt om den får vokse fritt. Opprettvoksende greiner trenger oppstøtting, eller greinene bindes til et espalier. Espalier med planter kan om høsten legges ned på bakken, og dekkes med løv, granbar o.l. for å bedre overvintringen.

Bjørnebær kan spises i fersk tilstand rett fra busken, eller brukes til iskrem, kaker og annen dessert. Bjørnebær brukes også til å lage syltetøy, marmelader, smoothier og til likør. Endelig brukes bæret innen folkemedisinen.

Allergifare

Rubus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere.

Beskjæring

Bjørnebær må beskjæres årlig, og beskjæringen blir stort sett som for bringebær. Siden bjørnebær ofte danner sideskudd alt første året, skjæres disse om våren ned til 20-40 cm over bakken. Svake skudd og skudd som er frostskadet skjæres bort.

Formering

Opprettvoksende sorter formeres som for bringebær med rotskudd, mens rankende sorter kan formeres med avlegging som for stikkelsbær. Bjørnebær kan også formere seg med apomiksi, det vil si at nye planter dannes uten befruktning.

Sykdommer

Bærene er noe utsatt for råtning. Regner for å være sterk mot bjørnebærbladskimmel.