Søtbjørnebær ‘Loch Ness’
Rubus fruticosus 'Loch Ness'Slektsnavnet Rubus er et gammelt latinsk navn som hentyder til røde frukter, men som passer best på bringebær. Det var de gamle romerne som ga bjørnebær navnet Rubus. Artsnavnet fruticosus, som betyr buskaktig (voksemåten), og som stammer fra Linne. I Sverige brukes navn som björnbär og svarthallon, mens noen engelske navn er blackberry, bramble, dewberry og Gout berry.
Relativt ny, bladfellende bjørnebærsort med en kraftig, opprett vekst, tornefrie greiner, flika blad, hvite blomster og svært store, nesten svarte bær med en syrlig, god smak. Usikker på friland. Allergivennlig. Klimasone H3.
Beskrivelse av bjørnebærplanten
Opptil 2 m høy, løvfellende halvbusk med en opprett eller nedbøyd vekst, 2-årige skudd og greiner med kvasse, bøyde torner. Skudd som blir liggende på bakken slår lett røtter. Kantete skudd som blir vedaktige når de blir eldre, og de har ofte grove torner.
Førsteårsskuddene har oftest 7-10 cm lange, 5-flikete, eggformete blad, mens de blomsterbærende skuddene har oftest 3-koplete blad. Bladene er grovt og skarpt sagtannet, med en lysere, bløthåret underside.
Hvite eller rosa blomster, 2 cm brede, i riktblomstrende halvskjermer fra juni til august. Blomsten har sprikende kronblad som er lengre enn begerbladene.
Glinsende blåsvarte til svartrøde, halvkuleformete steinfrukter når de er modne. Frukta løsner ikke fra fruktbunnen, og den følger med ved plukking. Smaken er aromatisk, søt og mer eller mindre snerpende.
Sortsbeskrivelse
Bjørnebær ‘Loch Ness’ er en middels høy busk med kraftig, kompakt vekst og opprette, tornefrie greiner. Mørkegrønt bladverk som får en blekgul høstfarge og hvite blomster i april-mai. Busken har en lang vekstsesong.
Sorten gir en stor avling med svært store, avlange, mørke, nærmest svarte bær med litt syrlig, god smak, fra midten av september. Hvert bær veier rundt 4 gram.
Vekstkrav og klimasone
Ute i naturen trives bjørnebær best på lune, tørre bakker i skog og kratt, hvor den danner et ugjennomtrengelig stikkende kratt. Med tanke på dyrking er bjørnebær en villig busk som trives i godt drenert, sandholdig, dyp humusrik jord, som holder godt på fuktigheta, helst på en solrik plass. Årlig gjødsling må til på sammen måte som for bringebær.
Sorten tilrås plantet til klimasone H3.
Bruksområder
Sorten ‘Loch Ness’ er kanskje den mest aktuelle sorten i Norge. Men den gir en usikker modning på friland hos oss, og den dyrkes mest i de beste klimatiske områder i Sør-Norge, mest langs kysten vår. Dyrking i plasttunell anbefales.
De opprettvoksende greinene trenger oppstøtting, eller greinene bindes til et espalier. Espalier med planter kan om høsten legges ned på bakken, og dekkes med løv, granbar o.l. for å bedre overvintringen.
Bjørnebær kan spises i fersk tilstand rett fra busken, eller brukes til iskrem, kaker og dessert. Bjørnebær brukes også til å lage syltetøy, marmelader, smoothier og til likør.
Bjørnebær er kjent for å tiltrekke seg bier, nyttige insekter, fugler, sommerfugler/møll og andre pollinerende insekter. Den har nektar/pollenrike blomster, frø til fugler og er en larvematplante.
Allergifare
Rubus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere.
Beskjæring
Bjørnebær må beskjæres årlig, og beskjæringen blir stort sett som for bringebær. Siden bjørnebær ofte danner sideskudd alt første året, skjæres disse om våren ned til 20-40 cm over bakken. Svake skudd og skudd som er frostskadet skjæres bort.
Formering
Opprettvoksende sorter formeres som for bringebær med rotskudd, mens rankende sorter kan formeres med avlegging som for stikkelsbær. Bjørnebær kan også formere seg med apomiksi, det vil si at nye planter dannes uten befruktning.
Sykdommer
Sorten kan være utsatt for bjørnebærbladskimmel.
