Boysenbær
Rubus idaeus x fruticosus x aboriginum x loganobaccusSlektsnavnet Rubus er et gammelt latinsk navn som hentyder til røde frukter, men som passer best på bringebær. Det var de gamle romerne som ga bjørnebær navnet Rubus. Bærets navn kommer fra hortikulturisten Rudolph Boysen (1895–1950) fra Napa i California (USA), som dyrket frem krysningen i 1923. Senere tok George Darrow, fra det amerikanske landbruksdepartemente, sammen med bæreksperten Walter Knott over noen planter som de foredlet til bæret vi kjenner i dag. I Sverige en boysenbær en del av det de kaller björnbärshallon.
Halvbusk med krypende eller noe overhengende vekst, 2-årige skudd, grønt bladverk og røde, lilla eller svarte, velsmakende bær. Allergivennlig. Klimasone H2-3.
Rubus idaeus x fruticosus x aboriginum x loganobaccus (Boysenbær)
Plantebeskrivelse
1-2 m høy halvbusk med en krypende eller noe overhengende vekst, 2-årige skudd og greiner med torner. Hvite blomster. Røde, mørklilla eller svarte bær som modner fra midten av august. Busken gir en stor avling.
Vekstkrav og klimasone
Boysenbær trives best trives i godt drenert, dyp humusrik, sandholdig jord, som holder godt på fuktigheta, på en solrik, lun og varm plass. Årlig gjødsling må til på sammen måte som for bringebær.
Busken tilrås plantet til klimasone H2-3.
Bruksområder
Boysenbær har en sterk, litt syrlig, aromatisk smak. Bæra kan spises naturell alene eller sammen med andre bær til is eller andre desserter. Boysenbær kan også brukes som pynt på bløtkaker eller sammen med andre bær i pai. Brukes også som fyll i bløtkaker eller rullekaker.
Allergifare
Rubus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere.
Beskjæring
Boysenbær må beskjæres årlig, og beskjæringen blir stort sett som for bringebær.
Beskjæring bør skje på sensommeren eller høsten. Eldre skudd som har båret frukt skjæres ned til bakken.
Formering
Boysenbær kan formeres med rotskudd eller avlegging.
