Bringebær ‘Stiora’ E

Rubus idaeus 'Stiora' E

Slektsnavnet Rubus et et gammelt latinsk navn som hentyder til røde frukter. Artsnavnet idaeus er etter Ida-fjellet i Tyrkia, der grekerne mente bringebær hadde sitt opphav. På svensk blir bringebær kalt hallon eller skogshallon. Engelske navn er Raspberry, Red raspberry, European red raspberry og Wild raspberry.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav Bringebær er en såkalt sirkumpolar art med flere raser. Villbringebær (R. idaeus var vulgaris) finnes viltvoksende i Europa, Sibir, Nord-Asia, Japan og Nord-Amerika. I Norge er villbringebær vill over hele landet opp til skoggrensa, men i Nord-Troms og Finnmark finnes den bare i fjordstrøk. Sorten ‘Stiora’ E er en norsk sort fra 1988, og den er en E-plante.

Halvbusk med opprett vekst, 2-årige skudd, ulikefinnete blader og røde bringebær med en god smak. Typisk spisebær. Klimasone H4-5.

Rubus idaeus 'Stiora' E (Bringebær 'Stiora' E) Foto: Eliteplanter.no
Rubus idaeus 'Stiora' E (Bringebær 'Stiora' E) Foto: Eliteplanter.no

Beskrivelse av bringebærplanten

1-2 m høy halvbusk, som hvert år setter nye skudd fra de flerårige underjordiske stenglene som vokser grunt og horisontalt. Fra disse underjordiske stenglene går det ut røtter, som går dypere ned i jorda.

De opprette skuddene er 2-årige og vokser ut i full lengde første året. Unge skudd er først filthåret, men blir snart snaue. Stenglene har mange små, barktorner. De 2-årige skuddene dør om høsten etter blomstring og fruktsetting.

Bladene er ulikefinnete med 3-7 småblader, på stengler som er 1-årige. På stengler som bærer blomster og frukter (2-årige stengler) har de fleste blad 3 småblader, mens kraftige, vegetative skudd ofte har 5-finnete blader. Småbladene, som er 5-10 cm lange, eggformet eller avlange og noen ganger litt lappet, er grovt, dobbelt sagtannet og kort tilspisset med en hjerteformet grunn. Oversiden er fint håret eller snau, mens undersiden er mer eller mindre hvitt filthåret.

Blomstringen begynner i slutten av mai og varer i 3-4 uker. Hvite, opptil 1 cm brede blomster i nikkende klaser med blad og få blomster. Begerbladene er filthåret, smalt trekantet og nedbøyde under blomstringen. Kronbladene er snaue, opprette og kortere enn begerbladene. Pollenbladene er opprette og hvite.

Bringebæret, som er en sammensatt frukt, er halvkuleformet eller kjegleformet med purpur, rød eller oransje farge (etter sort). Fruktene er søte eller litt syrlige (etter sort). Når bæret høstes blir blomsterbunnen sittende igjen på planten som en lang kjegleformet topp.

Sortsbeskrivelse

Sorten ‘Stiora’ E er en ny, norsk sort med god skuddproduksjon, men med spinkle skudd. Viktig med god oppbinding.

Sorten gir en stor avling med store, avlange, røde bær med en god smak. Godt spisebær. Sortens bæreevne er god og stabil. Middels til sein modning, det vil si i siste halvdel av juli eller først på august.

Vekstkrav og klimasone

Bringebær trives godt i en veldrenert, godt sandholdig, næringsrik moldjord jord i sol og halvskygge. En jordreaksjon (pH) mellom 6 og 7 er høvelig. Årlig gjødsling må til. Bringebærplanten må ha oppbinding i åkeren.

Bringebær tilrås plantet til klimasone H4-5.

Bruksområder

Sorten ‘Stiora’ E er et godt spisebær, som blant annet gir en god saft, gele og syltetøy. Dessverre får bæra noen hvite drupletter (småfrukter i bæret), noe som reduserer kvaliteten. Bæra kan modnes litt ujevnt.

Allergifare

Rubus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. I

Beskjæring

Bringebærplanten krever årlig beskjæring. Beskjæringen er noe forskjellig på de 1-årige og 2-åeige skuddene. Nye 1-årige skudd tynnes ut, slik at det blir stående igjen ca. 8 skudd pr meter rad, etter at skadde og svært tynne skudd fjernes helt. De 2-årige skuddene som har båret frukt (bær), skjæres bort etter bærhøsting. Ved å fjerne disse om høsten fjernes en del overvintringssteder for skadedyr og skadelige sopper.

Formering

Bringebær formeres mest med fradeling av planter fra rotskudd.

Sykdommer

Bæra er noe utsatt for råtning.