Bringebær ‘Veten’ E
Rubus idaeus 'Veten' ESlektsnavnet Rubus et et gammelt latinsk navn som hentyder til røde frukter. Artsnavnet idaeus er etter Ida-fjellet i Tyrkia, der grekerne mente bringebær hadde sitt opphav. På svensk blir bringebær kalt hallon eller skogshallon. Engelske navn er Raspberry, Red raspberry, European red raspberry og Wild raspberry.
Nesten tornefri bringebærbusk som tidligere var vår hovedsort, og som gir en god saft og syltetøy. Mørkerøde, kjegleforma bær med en god, sursøt smak. Konserves- og konsumbær. Klimasone H4-5.
Rubus idaeus 'Veten' E (Bringebær 'Veten' E) Foto: eplanta.se
Beskrivelse av bringebærplanten
1-2 m høy halvbusk, som hvert år setter nye skudd fra de flerårige underjordiske stenglene som vokser grunt og horisontalt. Fra disse underjordiske stenglene går det ut røtter, som går dypere ned i jorda.
De opprette skuddene er 2-årige og vokser ut i full lengde første året. Unge skudd er først filthåret, men blir snart snaue. Stenglene har mange små, barktorner. De 2-årige skuddene dør om høsten etter blomstring og fruktsetting.
Bladene er ulikefinnete med 3-7 småblader, på stengler som er 1-årige. På stengler som bærer blomster og frukter (2-årige stengler) har de fleste blad 3 småblader, mens kraftige, vegetative skudd ofte har 5-finnete blader. Småbladene, som er 5-10 cm lange, eggformet eller avlange og noen ganger litt lappet, er grovt, dobbelt sagtannet og kort tilspisset med en hjerteformet grunn. Oversiden er fint håret eller snau, mens undersiden er mer eller mindre hvitt filthåret.
Blomstringen begynner i slutten av mai og varer i 3-4 uker. Hvite, opptil 1 cm brede blomster i nikkende klaser med blad og få blomster. Begerbladene er filthåret, smalt trekantet og nedbøyde under blomstringen. Kronbladene er snaue, opprette og kortere enn begerbladene. Pollenbladene er opprette og hvite.
Bringebæret, som er en sammensatt frukt, er halvkuleformet eller kjegleformet med purpur, rød eller oransje farge (etter sort). Fruktene er søte eller litt syrlige (etter sort). Når bæret høstes blir blomsterbunnen sittende igjen på planten som en lang kjegleformet topp.
Sortsbeskrivelse
Sorten ‘Veten’ E var hovedsort i Norge frem til 2003 da ‘Glen Ample’ tok over. Sorten har kraftige, opprette, glatte, stive skudd, som nesten er tornfrie. Den danner tilstrekkelig med skudd og gir en god, årviss avling med svært store, lange, kjegleformete, mørkerøde bær med et sterkt farget fruktkjøttg en syrlig, litt søt smak. Sorten gir en svært stor, årviss avling. Tidlig modning – midt i juli.
Vekstkrav og klimasone
Bringebær trives godt i en veldrenert, godt sandholdig, næringsrik moldjord jord i sol og halvskygge. En jordreaksjon (pH) mellom 6 og 7 er høvelig. Årlig gjødsling må til. Bringebærplanten må ha oppbinding i åkeren.
Sorten ‘Veten’ E tilrås plantet til klimasone H4-5.
Bruksområder
Sorten er mer et konservesbær enn et spisebær. Som spisebær er ikke ‘Veten’ velegnet. Bærene er litt syrlige, og blir bløte når de blir modne. De mørkerøde bærene gir en kraftig farge på syltetøy og saft, men er gjerne litt for sure som dessertbær. De blir også litt bløte og safter seg og faller sammen ved opptining etter frysing. Sorten plantes i dag mest i småhager, også i kyststrøk.
Allergifare
Rubus er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Imidlertid kan duftende blomster skape problemer for personer med duftoverfølsomhet.
Beskjæring
Bringebærplanten krever årlig beskjæring. Beskjæringen er noe forskjellig på de 1-årige og 2-åeige skuddene. Nye 1-årige skudd tynnes ut, slik at det blir stående igjen ca. 8 skudd pr meter rad, etter at skadde og svært tynne skudd fjernes helt. De 2-årige skuddene som har båret frukt (bær), skjæres bort etter bærhøsting. Ved å fjerne disse om høsten fjernes en del overvintringssteder for skadedyr og skadelige sopper.
Formering
Bringebær formeres mest med fradeling av planter fra rotskudd.
Sykdommer
Utsatt for skottsyke og rød rotråte.
