Hagejordbær ‘Polka’ E

Fragaria x ananassa 'Polka' E

Slektsnavnet Fragaria tror vi stammer fra verbet fragro, som refererer til fruktens aroma. Romerne kalte ikke jordbær Fragraria men Fragrum (av fragrans som betyr velluktende) på grunn av den velluktende bæra, og dette er så siden blitt til Fragraria. Artsnavnet ananassa tror man også har sammenheng med jordbærets gode lukt. Mer sjelden ble vårt dyrkede jordbær kalt ananasjordbær. På latin heter ananas ((Ananas comosus). I Sverige kalles planten jordgubbe, og det engelske navnet er Strawberry.

Familie Rosefamilien (Rosaceae)

Hjemsted/Opphav Hagejordbær Fragaria x ananassa er opprinnelig en hybrid mellom to amerikanske arter (virginiajordbær og chilejordbær), som oppstod i Frankrige på 1700-tallet, og som trolig kom til Norge tidlig på 1800-tallet. Sorten ‘Polka’ er en sort som ble foredlet fram i Wageningen i Nederland, og foreldresortene er ‘Induka’ og ‘Sivetta’. Sorten er svensk E-plante.

Middels stor, opprett jordbærplante med 3-kopla blad, hvite blomster og mørkerøde, middels store, søtsyrlige bær med en god og aromatisk smak. Konsum- og konservesbær. Viktig sort i Nord-Norge. Klimasone H6-7.

Fragaria x ananassa 'Polka' (Hagejordbær 'Polka') Foto: Graminor.no

Beskrivelse av jordbærplanten

Jordbærplanten har en kortleddet, loddrettstående rotstokk, som hvert år danner nye røtter over de gamle. De fleste røttene ligger derfor svært grunt i jorda, og planten tåler lite tørke. Stengelen er svært kort, og bladene sitter tett sammen som i en rosett

Bladene er 3-koplet og har en stiv, korthåret stilk. Fra knopper ved bladfestet vokser det fram utløpere (tæger), og fra disse gror det fram nye planter. Blomsterknoppene dannes året før bærene utvikles, og blomsterstanden er en kvast. Blomsten hos våre dyrkede kultivarer (sorter) er 2-kjønnet, det vil si at hver blomst har både pollenbærere og fruktknute, slik at det ikke trengs noen pollensort for å gi avling.

Selve jordbæret er en såkalt falsk frukt, som dannes ved at blomsterbotnet svulmer opp, og de egentlige fruktene, som er små nøttefrukter (drupletter), ligger nedsenket i bærets overflate. Disse nøttefruktene utskiller et plantehormon, som regulerer vekst og utvikling hos bærene.

Sortsbeskrivlse

Sorten ‘Polka’ er en middels stor plante med middels store, velformete, faste, mørkerøde, bær både innvendig og utvendig, med en søtsyrlig, god, aromatisk smak. Bæra er lett å hamse. Sorten gir en stabil god avling. Modningstida er middels tidlig, det vil si først i juli, noen dager etter ‘Korona’.

Vekstkrav og klimasone

Hagejordbær kan dyrkes på nesten all slags jord bare den er godt drenert, men planten trives best på en moldrik, litt sandholdig jord som kan holde på fuktigheten. Vokseplassen bør helst ligge lunt til, og helst slik at snøen ikke blåser bort om vinteren. Et godt og jevnt snølag verner mot kulde. Flerårig ugras, som kveke bør fjernes før planting. Sorten gjødsles moderat.

Hagejordbær ‘Senga Sengana’ tilrås plantet til klimasone H6-7.

Bruk

Sorten ‘Polka’ er en herdig sort, og som brukes mye i Nord-Norge. Sorten er god som spisebær og til syltetøy. Brukes mest i småhager. Benyttes også noe i industrien.

Allergifare

Jordbærplanten i seg selv skaper ingen helseproblemer, men overfølsomme personer kan få hudproblemer ved kontakt med frukta. Urticaria etter jordbærspising, som kan skape kløe eller vabler på huden, er ikke uvanlig, særlig blant barn. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Formering

Hagejordbær formeres vegetativt ved utløpere, som kan deles fra og som raskt blir til nye planter.

Sykdommer

Sorten ‘Polka’ er svært motstandsdyktig mot jordbærmjøldogg, jordbærøyeflekk, rotstokkråte og gråskimmel.