Vi bruker cookies for å gjøre din opplevelse av nettstedet så bra som mulig. Ved å bruke dette nettstedet samtykker du i vår bruk av cookies.

Stikkelsbær ‘Hinnonmäki Rød’

Ribes uva-crispa 'Hinnonmäki Rød'

Synonyme navn er Ribes uva-crispa 'Anneli', Ribes uva-crispa 'Hinnonmäen Rød', Ribes uva-crispa var. reclinatum 'Hinnonmäki Röd' og Ribes uva-crispa var. reclinatum 'Hino Red'. Slektsnavnet Ribes kommer trolig fra arabisk eller persisk ribas, som betyr med syrlig smak. Et synonymt navn for arten Ribes uva-crispa er Ribes grossularia. Navnet grossularia er en latinifisering av franske groseille og engelske gooseberry. Artsnavnet uva-crispa kommer av u = drue og crispa = kruset. Det norske navnet skyldes de tornete greinene. På svensk brukes navnet krusbär og i England brukes navnene gooseberry og European gooseberry.

Hjemsted/Opphav Arten finnes viltvoksende i Nordøst- og Mellom-Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika. I Norge er stikkelsbær naturalisert på Østlandet og langs kysten nord til Alstadhaug i Nordland. I dag er det kun kultivarer (sorter), som er foredlet fram, som finnes i handelen. Sorten ‘Hinnonmäki Rød’ (‘Anneli’)’ er en finsk sort.

Løvfellende bærbusk med opprett vekst, greiner med kraftige barktorner og flikete, hårete blad. Saftige, relativt små, røde bær med en god kvalitet. Nøysom og allergivennlig hagebær. Klimasone: H6.

  • Ribes uva-crispa 'Hinnonmäen Anneli' (Stikkelsbbær 'Hinnonmën Rød) Foto: gardenia.net

Plantebeskrivelse

1-2 m høy, løvfellende busk med opprett vekst. Kvistene er tornete med 1-5 delte, 1-2 cm lange, rette barktorner, som oftest sitter rett under knoppene. I tillegg finnes mindre torner spredt langs kvistene. Hos stikkelsbær bryter vinterknoppene tidlig. Bladene er 2-6 cm lange, 3-5 fliket, med hjerteformet grunn og ujevn, grov rundtanning. Bladet underside er litt håret. Grønne eller litt rødlige blomster, som enten sitter enkeltvis eller i kortskaftede grupper på opptil 3.

Sorten ‘Hinnonmäki Rød’ får små til middels store, røde, saftige, hårete bær med en god kvalitet. Sorten blomstrer i mai og bæra modner sist i juli – først i august. Busken gir middels stor avling.

Vekstkrav og klimasone

Stikkelsbær er en nøysom busk som klarer seg på flere slags jord, i sol, vind og skygge. Men den trives best på moldholdig, næringsrik, godt sandholdig jord i halvskygge.

Sorten tilrås plantet til klimasone H6.

Bruksområder

Stikkelsbær er et en gammelt hagebær. De spiselige fruktene kan spises rå, eller brukes blant annet til syltetøy, desserter og vinråstoff. Hos oss dyrkes den i småhager.

Allergifare

Ribes er en allergivennlig slekt for pollenallergikere. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.

Beskjæring

Stikkelsbær bør skjæres ned til 20-35 cm ved planting. Senere bør stikkelsbær beskjæres årlig om våren, gjerne rett etter blomstring. De eldste greinene fjernes, slik at ¾ av greinene står igjen.

Eldre bærbusker (15 – 20 år gamle), som ofte stagnerer i veksten, kan fornyes ved en kraftig tilbakeskjæring (ned til 40 cm over bakken), på ettervinteren.

Formering

Stikkelsbær formeres vegetativt med kvist- eller skuddstiklinger og ved avlegging. Greiner som legges ned på bakken, slår lett røtter.

Sykdommer

Sorten er resistent mot mjøldogg.

Lignende planter

Våre nyeste artikler

Savner du en plante?

Kontakt oss