Tyttebær

Vaccinium vitis-idaea

Slektsnavnet Vaccinium har en usikker opprinnelse, men navnet stammer muligens fra oldtidsspråket thraco-pelasgisk, som er et navn som ble brukt av Plinius på en plante som vokser på fuktige steder. Artsnavnet vitis-idaea er fra latin Vitis = vinstokk og ida, som er et fjell på Kreta; det vil si at betydningen er «en vinstokk fra Ida-fjellet». I Sverige blir planten kalt lingon, mens engelske navn er lingonberry, partridgeberry, mountain cranberry og cowberry.

Familie Lyngfamilien (Ericaceae)

Hjemsted/Opphav Tyttebær har en såkalt sirkumboreal utbredelse på den nordlige halvkule med forekomster i Europa, Japan og Nord-Amerika, og den er også funnet på Grønlands vestkyst. Den er viltvoksende i hele Norge, og finnes over 1800 m o. h. i Lom.

Viltvoksende bærlyng med nedliggende vekst, stengelutløpere, alltidgrønne blader med svarte kjertelprikker, rosa blomster og røde, spiselige bær. Viltvoksende bærvekst hos oss. Klimasone for arten: H8.

Vaccinium vitis-idaea (Tyttebær) Foto Åslaug Viken, lisens: CCBY 4.0 - hentet fra Artsdatabanken.no

Plantebeskrivelse

10-30 cm høy, alltidgrønn busk med underjordiske stengelutløpere og opprette bladstengler. Stive, læraktige, 1-2 cm lange, omvendt eggforma til butt eggforma blad med en skinnende grønn overside og en lysegrønn underside med svarte kjertelprikker. Bladene har nedbøyde kanter, tydelige sidenerver og en utrandet bladspiss.

Blomstene sitter i klaser nær toppen av fjorårsskuddene. Begeret er 4-lappet, og krona er klokkeformet, rosa og med relativt store lapper. Griffelen sitter litt utenfor krona, og pollenknappene er uten vedheng. Blomstringer er i mai-juni. Runde, 5-6 mm brede, lysende røde bærfrukter som er sure, men spiselige. Den sure smaken skyldes at bæra inneholder benzosyre, som er et naturlig konserveringsmiddel. Høstetid for tyttebær er fr sist i august og i september.

Vekstkrav og klimasone

Tyttebær finnes i lyngskog, særlig på næringsfattig grunn i furuskog, lyngheier og på rabber. Den dyrkes ikke som en vanlig hageplante, men er en god markdekker under rododendron og andre lyngplanter (surjordsplanter), som trives med en pH mellom 4,5 og 5,5, i jorda

Arten tyttebær kan vokse til klimasone H8.

Bruksområder

Tyttebær er et populært skogsbær som kan brukes til både salte og søte retter. Det lages mye syltetøy av tyttebær, men vel så ofte blir bæra fryst ned for senere bruk.

Allergi- og giftfare

Tyttebær med sine spiselige bær har ingen rapporter om helseproblemer ved dyrking.

Sorter av tyttebær

Det arbeides stadig med å finne plantemateriale med tanke på kommersiell dyrking. I Sverige finnes sorter som ‘Ida’, ‘Linnea’, ‘Sanna’ og ‘Sussi’, men disse sortene er lite prøvd i Norge. Så langt anslås disse å ha klimasone H5.